Ved økonomiske resesjoner har virksomhetenes svakheter en tendens til å bli avdekket. En av lærdommene fra finanskrisen i 2008 er at god virksomhetsstyring forenkler krisehåndteringen, bidrar til motstandskraft og en evne til å håndtere uforutsette hendelsesforløp. Det kreves tydelighet når det gjelder hvilke roller som trengs, hvordan ansvar skal fordeles og hvordan kommunikasjonsarbeidet skal utføres.
I løpet av 2008-krisen skylte mange ledere på krisen når det gjaldt alle former for underprestasjon. Å ikke bruke tid og energi på defensive argumenter og teknikker er viktig for effektivt å kunne håndtere utfordringer under en pågående krise. Ellers risikerer virksomheten å bli kastet inn i en nedadgående spiral av mistro i alle deler av organisasjonen.
Denne artikkelen er en del av den lengre rapporten Veiledning i krise.
Last ned rapporten & sjekklisten Veiledning i krise.
En katastrofe- og kontinuitetsplan for hvordan IT regulerer virksomhetskritiske funksjoner skal opprettholdes også når informasjonssystemer er midlertidig nede eller permanent utslått. Dette innbefatter hvordan virksomheten kontrollert kan starte opp etter en alvorlig hendelse, samt hvordan man kan gjenskape tapte data eller data som er opprettet utenfor systemene. Ettersom planen ofte hentes fra rammeverk fra IT-styring, er det en iboende risiko for at det blir for stort fokus på teknologi.
Det viktigste formålet med en katastrofe- og kontinuitetsplan er å støtte virksomhetens prosesser, noe som ofte innebærer manuelle prosesser som skal råde mens systemene er nede. Derfor blir rollen til IT mindre teknisk enn normalt og mer støttende. Det kan handle om å koordinere ulike responsteam, støtte de øvrige mulighetene i virksomheten for kommunikasjon samt umiddelbar håndtering av forskjellige aktiviteter.
I en krise må alle bidra, og for IT er det absolutt viktigste å adressere to hovedspørsmål:
Hvis krisesituasjonen er økonomisk betinget, skal IT hjelpe virksomheten med å gå ned på sparebluss for å sikre overlevelse. Det gjør at drift og utvikling må håndteres på to forskjellige måter, der utvikling ofte kan fryses eller innstilles helt. I oppstartsfasen etter en krise er også utviklingsdelen den som er vanskeligst å få i gang igjen.
Spørsmålene må besvares, med hensyn til bransjespesifikke forutsetninger og virksomhetens behov, for at kursen fremover skal kunne stakes ut. Hele organisasjonen må eventuelt være delaktig i arbeidet, og det må også være rom for å diskutere ubehagelige fakta i prosessen. Dermed unngås det at den strategiske ledelsen handler i blinde eller at virksomheten leter etter syndebukker i en situasjon der det bare gjør situasjonen verre.
Det er primært to faktorer som definerer hvor drivende IT skal være i selve krisehåndteringen:
Hva kan man gjøre i praksis når krisen banker på døren? Når man er midt i en krisehåndtering, er man også forbi det viktige første skrittet som handler om å planlegge, så nå må man fokusere på to ting:
Så raskt som mulig må vi gå fra våre hovedspørsmål om hva IT kan gjøre for at virksomheten skal overleve til faktisk handling. Avhengig av krisens alvor og fremfor alt avhengig av virksomhetens egne forutsetninger, ser de ulike handlingene forskjellige ut.
Last ned rapporten & sjekklisten Veiledning i krise.
7 trinn for vellykket krisehåndtering
God virksomhetsstyring forenkler krisehåndteringen
De to viktigste IT-spørsmålene i en krise
Text: Radar
Foto: Unsplash
9 oktober 2020
Det finnes 47 andre artikler som kanskje vil interessere deg
Vil du å ta virksomheten til et nytt nivå av digitaliseringen, før andre gjør det for deg? Da trenger du tid, strategi, mot og en IT-infrastruktur som gjør alt mulig.
IT er nødt til å definere, forankre og trygge sikkerhetsnivåer både når det gjelder infrastruktur og applikasjoner. Det er viktig med tiltak som styrker hensiktsmessige og nødvendige atferdsendringer hos alle IT-brukere i virksomheten. Et godt definert proaktivt arbeid for økt bevissthet, økt krisehåndtering og verifisert etterlevelse gir virksomheten et konkurransefortrinn gjennom å beskytte både nøkkelressurser og virksomhetens anseelse.
Arbeidet med sikkerhetsspørsmål i offentlig sektor har i de senere årene gjennomgått en positiv utvikling. Sikkerhetsperspektivet har fått større plass i forbindelse med strategiske IT-prosjekter og ved implementering av ny teknologi, samtidig som kommunikasjon og støtte til samfunn og næringsliv både er blitt tydeliggjort og mer omfattende.
Sikkerhet fremheves ofte som et av de største hindrene for veksten i skytjenester og ofte også generelt når det gjelder ekstern IT-drift. Radars data viser imidlertid at det ikke er sikkerheten som er problemet, men snarere IT-organisasjonens modenhet.
Mangfold og inkludering på arbeidsplassen handler ikke bare om trivsel. Det handler også om lønnsomhet, og det er mye å tjene på å skape bredde i rekrutteringen.
Ved hjelp av tre spørsmål kan du se hvor virksomheten din befinner seg på skalaen, og samtidig få en følelse av veien videre.