Teknologien bak: Slik fungerer videostrømming

Å kunne strømme høyoppløselig video til telefonen, TV-en eller datamaskinen er i dag selvsagt. Men hvordan fungerer det egentlig?

Som brukere er vi i dag vant til at vi når som helst kan klikke oss inn på Netflix, HBO eller YouTube, og på et øyeblikk kunne velge å se hele sesonger av favorittserier. Ifølge en rapport fra selskapet Sandvine, står Netflix alene for cirka 15 prosent av hele den globale internettrafikken. Kort sagt: Vi strømmer som galninger. Men hvordan fungerer egentlig teknologien bak videostrømmingen? Her er en introduksjon:

Videostrømming i fem enkle trinn – slik fungerer det

1. Når du klikker på filmen eller serien du vil se, leter webserveren som hoster strømmetjenesten opp filen på en streamingserver. Streamingserveren har et antall versjoner av samme video som velges avhengig av oppkoblingen din og på hvilken enhet du skal se videoen. For å minske risikoen for krøll har de største strømmetjenestene servere over hele verden, slik at brukeren skal kunne koble seg opp mot den geografisk nærmeste.

2. Når riktig fil er valgt, deler en programvare på streamingserveren filen i mange, mindre biter.

3. Deretter sendes de mange små bitene av data til enheten din ved hjelp av en sanntidsprotokoll.

4. Webleseren leser og spiller av dataen i riktig rekkefølge når den kommer, ved hjelp av filformatet som er selve malen. Du får nyte en episode av favorittserien din umiddelbart.

5. Enheten din kvitter seg med dataen.

Eksemplet Netflix

Netflix har i dag 137 millioner registrerte brukere fordelt på 200 land, og alle vil ha øyeblikkelig tilfredsstillelse i form av en tjeneste som alltid fungerer. Hvordan klarer Netflix egentlig å drive sin datatunge tjeneste?

Netflix er oppbygd av omtrent 700 små selvstendige programmer som samarbeider for å levere tjenesten. Hver enkelt har sin spesifikke oppgave, og fungerer alene. En av dem holder for eksempel oversikt på hvilke serier du har sett, og en annen trekker månedsavgiften fra kredittkortet ditt. Ved at Netflix er oppbygd på denne måten, noe som kalles ”microservices architecture”, må de ikke skrive om alle deler av tjenesten hvis en av disse selvstendige programmene trenger oppdatering.

Oppbevaring og avspilling av video

Originalkopiene av Netflix-filmer og serier oppbevares i optimale formater i Amazon Web Services-skyen. En annen AWS-server tilpasser deretter originalkopiene til hundretalls ulike formater og kvaliteter – slik at man kan se videoen på stort sett hvilken som helst enhet.

Skulle hele verdens brukere koble seg opp mot hovedserveren for å strømme, ville Netflix fått et problem. Derfor har de et helt eget Content Delivery Network (video som strømmes via en sentral server eller nettverk), som kalles for Open Connect. Det har blitt utviklet for å holde kostnadene nede i takt med at antall brukere av tjenesten har økt. Netflix har avtaler med lokale internettleverandører som installerer den røde ”Open Connect”-boksen på cirka 280 TB i deres serverpark.

Boksen laster ned innholdet fra Netflix’ hovedserver til den spesifikke regionen. Det innebærer at en bruker som for eksempel befinner seg i Stockholm, ikke trenger å koble seg opp mot hovedserveren i USA, men får en nærmere vei til innholdet. Når du klikker på play, lokaliserer Netflix de ti nærmeste ”Open Connect”-boksene, og velger ut den som kan spille av videoen på best mulig måte.

Visste du at...

  • 28 prosent av Netflix-brukerne deler sin konto med noen utenfor hjemmet.
  • For første gang noensinne betaler mer enn halvparten av internettbrukerne i Sverige for video, ifølge undersøkelsen ”Svenskarna og Internet 2018”.
  • 23. april 2005 ble ”Me At The Zoo”, den første videoen på YouTube, lastet opp.
  • Netflix ble gründet i 1997, et år før Google. Da leide de ut dvd-filmer via nettet. Netflix’ strømmetjeneste ble lansert i 2007.

Kilder: Leichtman research group (LRG), Svenskarna och Internet 2018.

Les også:
Slik blir byen smartere
Slik kommer 5G til å revolusjonere din hverdag

Slik fungerer videostrømming

6 desember 2018

Noen kule nyheter fra 2018 du kan ha gått glipp av

Teknologiverdenen beveger seg raskt, og mange interessante nyheter skjer hver dag. Det gjør det vanskelig å henge med hele tiden, så her er noen nyheter du kanskje har gått glipp av.

10 interessante fakta om e-post

De fleste av oss bruker teknologien hver eneste dag, og tar den for gitt. Men hva vet du egentlig om et av våre vanligste arbeidsverktøy? Her er 10 interessante fakta om e-post.

Teknologitrender – Oktober

Ønsker du å ha oversikt over hva som skjer i teknologiverdenen til tross av at du ikke har tid til å lese alle nyhetene hver dag? I så fall har du funnet riktig sted.

5 trender: Intelligente agenter og boter

Smarte agenter og boter har blitt en del av vårt digitale liv. De kan være alt fra personlige assistenter i telefoner til supersmarte systemer som kjøper og selger aksjer. Patrik Löwendahl, teknologi- og innovasjonssjef i Avanade, lister her opp de fem hotteste trendene.

Bærekraft og lønnsomhet går hånd i hånd.

For Stephanie Forsblom, Dustins nye bærekraftsjef, rommer begrepet bærekraft mer enn miljøspørsmål. Menneskerettigheter, forretningsetikk og mangfold er andre aspekter hun gjerne trekker frem. Men også forretningsfordelene – bærekraft må alltid kunne knyttes til lønnsomhet.

Liten knapp styrer app

Verdens smarteste knapp. Slik beskriver Pranav Kosuri Flic-knappen som bedriften hans, Shortcut Labs, har utviklet. Flic prater med smarttelefonen din og annen teknologi i hjemmet via en app.