Smidig tjeneste for e-handel

Klarna erobrer stadig flere land med sin betalingstjeneste for e-handel. Kunden betaler først når varene er mottatt. Virksomheten bygger på avanserte programmer som vurderer risikoen for hver kunde. Hvor kjøperen befinner seg, når kjøpet foretas og hvordan data mates inn, er eksempler på parametere som påvirker kredittvurderingen.

Klarna har gått fra null til over tusen ansatte på mindre enn ti år. Hvordan håndterer dere alle nyansettelsene?

– Det er viktig å trekke til seg medarbeidere med riktig kompetanse og ambisjonsnivå. I begynnelsen var det ikke så lett, for det er ingen selvfølgelighet at dyktige talenter søker jobb i en liten bedrift. I dag er det enklere.

– Vi er et team, og vi vil ha tak i de som mener alvor. Teambuilding er viktig – og da mener jeg ikke å dra på kajakktur sammen, men å gjøre noe kontinuerlig. Hos oss skal det være høyt under taket. De ansatte utfordres mot veldefinerte mål, og vi gir hverandre konstruktiv kritikk. Det var enkelt da vi var noen titall ansatte, men med tusen ansatte er det ikke like lett. Det krever investering i tid. Ett konkret eksempel er når vi jobber i team og gir hverandre i oppgave å si noe vi liker ved en kollega, eller noe vi vil at han eller hun skal fortsette å gjøre eller slutte å gjøre. Det er en enkel måte å vise åpenhet på og unngå irritasjon.

Dere tar all risiko. Hvordan fungerer det?

– Vår risikovurdering dreier seg om å foreta en vurdering av hvem som har evne og vilje til å betale. Vi kan for eksempel se at en som handler klokken tre om natten, har dårligere betalingsevne enn en som handler klokken tre om dagen. Det gjelder selvsagt ikke alle, men ved å ta hensyn til mange faktorer får vi nøyaktige beslutninger. I så måte er vi flinke til å foreta risikovurdering i sanntid.

– Når det gjelder sikkerhet, tror jeg ikke det finnes bare én perfekt løsning. Skulle det finnes en slik løsning, ville vi selvsagt valgt den. Men vi tør ikke vente. Vi har en dynamisk modell, og hver gang en kunde kommer til Klarna, gjør vi en risikovurdering, og vi har ulike systemer for ulike transaksjoner. Systemet er forskjellig for en som kjøper gardiner og for en som kjøper fem iPhoner. I enkelte tilfeller holder det med ett klikk, i andre tilfeller kreves det mer. For brukeren skal det selvsagt ikke se helt forskjellig ut – det er en balansegang. Det er lett å bygge et helt sikkert system, men det ville vært umulig å bruke.

Hvor komplisert er det å etablere finanstjenester utenfor Sverige?

– I dag finnes Klarna Group i 14 land, og vår ambisjon er å utvide til flere. Vi har tillatelse fra det svenske finanstilsynet til å tilby finanstjenester, og EU ønsker å harmonisere reglene. Derimot er forbrukerlovgivningen spesifi kk og krever tilpasninger. Vi ønsker å skape en enkel, smidig og attraktiv tjeneste for forbrukerne, og det er en atskillig større teknisk utfordring.

Hvordan ser fremtidens betalingssystem ut?

– Jeg tror på mobilen, men folk blander sammen begrepene. Vi vant nylig kontrakten på SLs system for SMS-billetter. Jeg tror vi kommer til å se flere lignende systemer og at mange virksomheter og bedrifter vil bruke mobilen som betalingsmiddel, for eksempel drosjenæringen. Men å ta frem mobilen i en fysisk butikk er ikke en naturlig betalingsform. Fortsatt er det ganske praktisk å dra kortet.

Det virker som om det meste har gått bra for Klarna, men fi nnes det noen feil du kan avsløre?

– At vi skulle ha våget å tenke stort før, for eksempel etableringen i Tyskland. Selv om Tyskland synes å være lengre unna enn våre naboland, er ikke de kulturelle forskjellene så store. Hver utenlandsetablering er omtrent en like stor jobb, men det tyske markedet er flere ganger større enn for eksempel de nordiske, så det er en mer lønnsom investering.