Hva er konsumerisering av IT?
Konsumerisering, eller konsumentorientert IT, er betegnelsen på en trend hvor forbrukeren står i fokus når nye produkter og tjenester utvikles. Siden 1990-tallet har ny teknologi blitt direkte tilpasset masseproduksjon og forbrukermarkedet. Ett eksempel er nettbrett.
Gamle, trege IT-systemer, tunge datamaskiner og komplekse løsninger for å få tilgang til jobbrelaterte dokumenter. Høres det kjent ut?
Antakelig, hvis du har vært yrkesaktiv en stund, spesielt i en større organisasjon. IT-avdelingen ble sannsynligvis målt på oppetid og hvor godt systemene fungerte, og ikke på hvordan den bidro til medarbeidernes effektivitet. For de fleste organisasjoner var en oppgradering av IT-miljøet dessuten et gigantprosjekt, noe som gjorde at det gjerne forble uendret i minst to år, noen ganger så mye som fem.
– Vi og andre produsenter arbeidet hardt på B2B-fronten for å dekke IT-avdelingenes behov for et standardisert IT-miljø, sier Eva Fors, drifts- og markedsdirektør for Microsoft Sverige.
– IT ønsket så små oppdateringer som mulig, så sjelden som mulig. Brukeren var nærmest glemt, sier Fredrik Pantzar, Large Account Sales Manager hos Samsung Electronics i Norden.
Utligning av forskjell mellom forbrukere og bedrifter
På forbrukersiden, derimot, gikk utviklingen i rasende fart, mens bedriftsløsningene ble oppfattet som stadig tristere. Resultatet var at medarbeiderne tok i bruk sine egne enheter og løsninger på jobben, og omvendt. Bedriftens enheter ble i stadig større utstrekning brukt privat, enten det var tillatt eller ikke.
– Drivkraften var å bli mer effektiv, både på jobben og privat, forteller Fredrik Pantzar.
Sakte, men sikkert endret arbeidsgiverne holdning. For drøyt ti år siden begynte man å snakke om en trend, consumerization of IT, eller konsumerisering av IT. Det er ingen tilfeldighet at dette uttrykket dukket opp stadig oftere da iPhone og deretter iPad ble lansert. Dette var de første forbrukerenhetene som ikke bare ble arbeidsverktøy, men også betydelige varemerker. De som tidligere hadde vært uinteressert i eller irritert på ny teknologi, ble plutselig ivrige etter å vise frem mobilen, og man ville bruke de nye enhetene på jobben, ikke bare privat. Denne trenden førte til at grensen mellom profesjonelt utstyr og forbrukerprodukter nærmest ble visket ut. Arbeidsgiverne har derfor innsett at det ikke er mulig å forhindre utviklingen, og at medarbeiderne er mer fornøyde og effektive når de får velge teknologi og kan arbeide mobilt.
– Brukerne er som vann. Stopper du strømmen, finner de en annen vei rundt. Er det vanskelig å få tilgang til jobbdokumenter, begynner de å bruke Dropbox, som fungerer bra for vanlige forbrukere, men som ikke oppfyller kravene profesjonelle organisasjoner stiller til sikkerhet og ID-håndtering, slår Eva Fors fast.
Brukeren i fokus
Både Samsung og Microsoft har nå som strategi å sette brukeren i fokus og levere løsninger som fungerer både privat og på jobben.
– Du vil ikke bytte enhet bare for å bruke en annen programvare, men gå inn på Facebook og SAP fra samme enhet. Og hvem har lyst til å drasse rundt på både en privat mobil og en jobbmobil? spør Fredrik Pantzar.
Forandringen er enda mer merkbar på programvaresiden. Eksempelvis har inntoget av smarttelefoner, nettbrett og andre mobile enheter i jobbsammenheng drevet frem utviklingen innen skytjenester.
– Office 365 er et godt eksempel på hvordan Microsoft har tilpasset seg konsumeriseringen og brukernes behov for å kunne arbeide mobilt. I dag tar vi det som en selvfølge å ha tilgang til programmer, apper, filer og annen informasjon fra en hvilken som helst enhet, sier Thomas Hansen, World Wide Vice President for SMB-segmentet hos Microsoft.
Administrasjon og sikkerhet
Strømmen av jobbrelatert informasjon mellom ulike enheter stiller imidlertid også nye krav til administrasjon og sikkerhet. For fem år siden lanserte Microsoft derfor Windows Intune, en løsning for administrasjon av mobile enheter (MDM) som kjører Windows, iOS eller Android.
– De fleste har vel en eller annen gang mistet et nettbrett eller en mobiltelefon. Privat er det ergerlig, men for bedriften kan det være prekært. I slike tilfeller må enheten kunne fjernadministreres og eventuelt tømmes for data, sier Eva Fors.
Samsung har gjort noe lignende med Knox, en løsning som deler telefonen i to deler, en privat del og en bedriftsdel som ikke kan kommunisere med hverandre. Det er dermed umulig å overføre et jobbdokument til den private delen av telefonen, og vice versa. Du unngår at bildene av katten og barna havner på bedriftens servere.
– Vi merker stor interesse fra arbeidsgiverne. De vil ikke låse medarbeiderne til en enhet som ikke kan brukes privat, men de vil heller ikke fire på sikkerheten, sier Fredrik Pantzar.
Innstillingen til hva som anses for å være teknologi for henholdsvis privatliv og jobb, har også forandret produsentenes kommunikasjon og markedsføring.
– Ettersom produktet er det samme, kommuniserer vi med bedrifter og privatpersoner på omtrent samme måte. Enten du ser på en film eller en PowerPoint-presentasjon, vil du jo ha en god skjerm, sier Fredrik Pantzar.
Det nye arbeidslivet
Microsoft har sluttet å snakke om forbruker- og bedriftsmarkedet og i stedet lansert konseptet «Det nye arbeidslivet», som bygger på at arbeid ikke er et sted, men noe mennesker gjør.
– Du går ut og inn av rollene hele tiden, og du bruker de samme enhetene privat som på jobben, sier Eva Fors.
Også bedriftens selvbilde har forandret seg.
– Vi ser ikke lenger på oss som et teknologiselskap, men et selskap som har som oppgave å gjøre mennesker mer produktive, avslutter Eva Fors.
Tekst: Hanna Larsson
Illustrasjoner: Valero Doval
