Nettskyen fjerner behovet for unødvendige investeringer i maskin- og programvare. Bedriften abonnerer i stedet på tilsvarende tjenester i nettskyen og betaler bare for faktisk bruk.
Det er på tide å kvitte seg med energislukende servere og dyre abonnementer på programvare.
Trenden med skytjenester blir stadig tydeligere. Men hvor trygg er nettskyen? Og sparer man virkelig både tid og penger?
Nettskyen er allerede mer utbredt enn de fleste tror. Men begrepet er noe ullent, og det finnes ennå ikke noen klar definisjon på begreper som "skybasert databehandling" eller "skytjenester". Tjenestene i skyen dekker alt fra WordPress og Gmail til Dropbox og Microsoft Azure, og det forventes at skybruken vil øke og ta helt over de nærmeste årene.
Det finnes imidlertid to grunnkriterier å forholde seg til:
- Skysystemet er basert på at ressurser deles av flere brukere eller bedrifter,
- og systemet må være desentralisert.
En fordel for bedrifter som benytter seg av skytjenester, er at de bare betaler for den datamengden de bruker. Og når flere bedrifter rundt om i verden deler samme plattform, blir millioner av vifter og kjølerom overflødige, noe som er besparende både med tanke på miljø og bedriftenes energi- og IT-kostnader.
Mange eksperter spår at all IT-behandling vil foregå via skyløsninger innen tre til fem år, og at alle bedrifter vil bruke skytjenester, enten det er snakk om enkeltpersonforetak eller børsgiganter. Forskjellen er at mindre firmaer bruker offentlige skyer, mens større bedrifter setter opp sitt eget skysystem.
Nettskyen betyr imidlertid ikke automatisk kostnadsreduksjon.
En vanlig feil er å hoppe over forarbeidet og gå direkte til anskaffelse, uten nødvendige kravspesifikasjoner. Risikoen er da stor for at man kjøper en tjeneste som er i utakt med virkeligheten. Et vellykket resultat krever en vel gjennomtenkt strategi for hvordan bedriftens IT-støtte skal være. Organisasjonen skal kunne dra nytte av hvert enkelt element av virksomheten som plasseres i skyen.
En av de viktigste årsakene til at flere tar i bruk skytjenester, er at de er tidsbesparende. Tanken bak er at bedriften skal kunne konsentrere seg om kjernevirksomheten og slippe å tenke på IT-spørsmål.
EU presenterte nylig en europeisk skystrategi for fremtidens IT. Tallene indikerer at nettskyen kan skape 2,5 millioner nye europeiske arbeidsplasser og øke EUs BNP med 160 milliarder euro per år, det vil si cirka 1 prosent, innen 2020.
Enklere og mer tilgjengelig
Dagens skytjenester er blitt mye enklere å bruke, samtidig som stadig mer avanserte verktøy blir tilgjengelige. Skulle imidlertid ekspertene få rett i sine spådommer om at nettskybruken kommer til å ta helt over, er det visse ting du må tenke på, spesielt sikkerheten.
Avsløringene om NSAs masseovervåking er ett eksempel på hva som kan påvirke bedriftens nettskystrategier. I en ny rapport fra analyseselskapet Radar oppgir ti prosent av bedriftene at de nå har en mer reservert holdning til amerikanske outsourcing- og skyleveranser.
Dette gjelder spesielt større virksomheter med tilknytning til informasjonssensitive selskaper som arbeider med forskning, og har mange immaterielle eiendeler, for eksempel produksjonsindustri, handel og bank/finans, ifølge Hans Werner, administrerende direktør i Radar.
Behovet for å overveie bedriftens skystrategier bremser ikke veksten i skytjenester.
Radar anslår at det vil bli en sterk generell vekst på rundt 30 prosent per år. Hans Werner mener at veksten muligens vil bli noe svekket, men at det er valg av leverandør som først og fremst opptar bedriftene.
AKTUELLE SKYTJENESTER:
1. Offentlige nettskyer
Offentlige nettskyer blir som oftest brukt av små og mellomstore bedrifter.
Som eksempler kan nevnes Microsoft Office 365 og Google Apps, men det blir ofte stilt spørsmål ved sikkerheten til disse skyene fordi serverne er koblet til Internett.
Sikkerheten kan styrkes med et program som beskytter viktige systemer ved hjelp av databaser. De offentlige skyene er de mest ressurseffektive, men også de mest sårbare.
2. Private nettskyer
Disse skyene er best egnet for store bedrifter og organisasjoner. Prinsippet er det samme som for en offentlig sky, men sikkerheten er bedre.
Serverne i en privat sky er ikke koblet direkte til Internett, noe som gjør det mulig å bruke brannmur. Dessuten kan skydesignen tilpasses og maskinvare brukes på en annen måte. Med en privat sky får du de samme fordelene som med en offentlig sky (først og fremst samkjøring av ressurser). Samtidig får du høyere sikkerhet fordi skyen ikke er like lett tilgjengelig.
3. Hybridskyer
En hybridsky er en blanding av offentlig og privat sky.
Bedriften kan for eksempel bruke leverandørens ressurser, men velge å lagre data lokalt.
Det finnes mange forskjellige typer hybridskyer fordi brukerne trenger tilgang til ulike deler av skyen. Windows Azure gjør det for eksempel mulig å komme i gang med virtuelle datamaskiner i Windows Server eller Linux og tilpasse bruken etter hvert som behovene endres.
tekst: Maria Karlsson illustrasjon: Nils-Petter Ekwall
