Når kunstig intelligens tas i bruk på stadig flere områder – fra biler til helsevesenet – har det blitt tydelig at AI må ikke bare må være logisk smart, men også ta hensyn til etikk og moral for å fungere i samfunnet.
Kunstig intelligens (AI) har gått fra å være science fiction til å bli virkelighet. Men AI er mer enn et spørsmål om teknologi. Det handler minst like mye om etikk og moral, i alle fall om man skal høre på den store gruppen forskere og bedriftsledere som advarer mot uforutsette følger om AI-teknologien får utvikles ukontrollert. ”Konkurransen om å bli den fremste nasjonen innen AI er ifølge meg den største risikoen for en tredje verdenskrig” twittret Tesla-gründeren og entreprenøren Elton Musk nylig. Han er bekymret for at vi skal skape en kunstig intelligens som vi ikke kan håndtere, og som på en eller annen måte tar kontroll over oss. Men å bli kontrollert av noen som er smartere enn oss selv trenger ikke være negativt.
– Vi har alle underkastet oss en høyere intelligens da vi var barn. Det gikk bra, ettersom våre foreldres mål oftest var i samsvar med våre egne, sier fysikeren Max Tegmark når han intervjues i Dagens Nyheter. I sin bok ”Liv 3.0” skriver han at kunstig intelligens enten kan bli menneskenes undergang eller redning, nøkkelspørsmålet er bare hvordan vi får vår bruk av AI til å jobbe med oss i stedet for å vende seg mot oss.
En måte er å sørge for at den kunstige intelligensen har samme moral og samme verdier som oss. Men å snakke om moral og etikk når det gjelder maskiner og algoritmer blir fort filosofisk. For hvordan vet vi om en maskin har moral bare fordi den handler på en måte som vi oppfatter som moralsk? Og spiller det noen rolle så lenge den gjør det vi forventer at den skal gjøre?
– Vi må bli tydeligere på hva vi mener med begrepene og hvordan vi ser på moral og etikk. Jeg tror det trengs like mye forskning på det filosofiske og juridiske plan som på det teknologiske, sier Fredrik Heintz som er forsker på Linköpings Universitet og ordfører i Svenske Allsällskapet.
Moral er noe som er ulikt i forskjellige land, kulturer og også mellom enkeltindivider.
– Jeg kan gjøre noe som er akseptert i min kultur, men moralsk forkastelig i en annen. Det er ikke bare et problem for maskiner, men også for oss mennesker. For meg er løsningen å håndtere problemene på samme måte som vi håndterer mennesker, sier han og fortsetter:
– Vi vet at mennesker tar mer eller mindre gjennomtenkte moralske beslutninger, og at vi noen ganger bevisst gjør ulovlige handlinger. Vi har et system for hvordan vi skal håndtere disse situasjonene. Vi burde kunne finne liknende systemer som fungerer for kunstige beslutningstakere, sier han.
Han tror ikke vi vil kunne bygge AI-systemer som er helt feilfrie, men det er kanskje ikke et problem i seg selv.
– Vi stiller ikke krav til mennesker om at de aldri skal gjøre feil. Målet må være å gjøre systemene sikrere enn det de er i dag. Det viktige er å bygge systemer som vi mennesker stoler på, for så å finne en rimelig avveining for hvilke krav vi kan stille til de autonome systemene, sier han.
