Vi hjelper deg med å finne riktig dataskjerm.
Hva må du tenke på når du skal kjøpe ny bildeskjerm? Start med å tenke over hva du skal bruke skjermen eller skjermene til. Deretter kan du se nærmere på skjermstørrelse og oppløsning. Nedenfor finner du tre ulike kategorier skjermer som raskt hjelper deg med å finne riktig type.
La behovet styre valget av skjermstørrelse
En av de første tinge mange ser på når de skal kjøpe bildeskjerm, er størrelsen. Noen liker å ha en stor skjerm, noen trenger å bruke tre skjermer samtidig mens andre kanskje fortrekker å bare bruke skjermen til den bærbare maskinen. Det viktige er at det faktiske behovet får styre, slik at du ikke har en unødig stor skjerm eller unødig mange skjermer.
Doble skjermer eller én stor skjerm?
En trend har lenge vært å ha doble skjermer for å kunne utvide skrivebordet og jobbe med flere vinduer åpne samtidig.
Med Ultra Wide, skjermer med et bredere bildeforhold enn det klassiske 16:9 (widescreen), kan du få samme bildeflate som med to skjermer, bare uten en svart kant som kan irritere øynene. Store kontrastforskjeller gjør at øyemusklene må jobbe hardere for å utvide eller minske pupillen. Hvis skjermen er lys, men kanten er mørk, kan øyet bli overanstrengt.
Bøyde skjermer, buede skjermer eller ”curved” som de kalles på engelsk, har ikke slått helt an på TV-fronten, men i ultra wide-segmentet fyller de en tydelig funksjon. Siden du sitter mye nærmere skjermen, vil en buet skjerm gi en omsluttende følelse. Dessuten blir betraktningsvinkelen bedre.
Hvordan skal man tenke med hensyn til skjermstørrelse kontra oppløsning?
For de som ikke har budsjett, eller skrivebordplass, til å investere i en stor ultra wide-skjerm, er steget fra full HD-oppløsning (1920x1080) til QHD (2560x1440) et stort løft. Du kan jobbe med flere vinduer uten at det føles like trangt, og du som jobber i Excel, vil kunne se flere celler. For å kunne utnytte oppløsningen maksimalt er en QHD-skjerm på 27 tommer eller mer å anbefale.
Oppløsningen avgjør hvor mye informasjon som kan vises på skjermen. En større skjerm innebærer ikke alltid at du ser mer informasjon enn på en mindre skjerm. En stor skjerm kan ha lav oppløsning og omvendt. Derfor er det viktig å ha en skjerm der oppløsningen er tilpasset størrelsen på skjermen, avstanden mellom deg og skjermen, egen synskomfort og hvilken type informasjon som skal vises.
En 4K-skjerm (med oppløsning 3840x2160) kan ha innstillinger som simulerer 1920x1080 eller 2560x1440. Det betyr at de ulike elementene i grensesnittet (symboler, tekst, bilder m.m.) er like store som på en skjerm med lavere oppløsning, men oppleves skarpere på grunn av den høyere oppløsningen. Med en oppløsning som "ser ut som 1920x1080" deler fire piksler på 4K-skjermen på jobben som én piksel har på en 1920x1080-skjerm!
Forskjellen mellom ulike paneltyper
OLED-teknologien finner vi nå både i telefoner og TV-apparater, men når det gjelder dataskjermer, er LCD den absolutt dominerende skjermteknologien. Står det LED og LCD, betyr det at skjermen er en LCD-skjerm og at bakgrunnsbelysningen besørges av LED. En LED-skjerm er altså ingen egen skjermteknologi.
Fargegjengivelse er avgjørende for proffene
Hvis du skal bruke skjermen til en eller annen form for grafisk arbeid, er det avgjørende at skjermen viser fargene helt korrekt i henhold til internasjonal standard. Det blir lett veldig feil hvis skjermen viser én farge og utskriften, nettsiden eller infoskjermen en helt annen. Derfor er det viktig at skjermen kan maskinvarekalibreres. Å kalibrere en skjerm er litt som å stemme en gitar, slik at du får riktig tone når du spiller.
Mange skjermer er i dag kalibrert fra fabrikk, men det er i seg selv ingen langsiktig løsning, siden skjermer, i likhet med gitarer, blir dårligere over tid. Ulike skjermer er dessuten mer eller mindre godt kalibrert fra fabrikk. Noen skjermer har innebygd kalibrator, mens man på andre skjermer kobler på en kalibrator som henger over skjermen.
En annen fordel med en del grafiske skjermer er at det er enkelt å legge inn andre eller bygge egne ICC-profiler. En ICC-profil er noe du kan bruke i skjermen for å simulere hvordan materialet blir seende ut på mottakerens dataskjerm, mobil eller utskriftsmateriale.
Det er veldig viktig at skjermen er så ensartet som mulig over hele skjermflaten, både når det gjelder lys og farge. Andre viktige detaljer er at skjermen helst skal ha et større fargerom, gjerne nær 100 % Adobe RGB. Hvis du bare skal jobbe mot nettet, fungerer SRGB, men vi anbefaler likevel å ha grunnmaterialet i et så stort fargerom som mulig. Og nettopp derfor anbefaler vi Adobe RGB.
En annen svært viktig detalj er å velge en 10-biters skjerm. En vanlig kontorskjerm har som regel 6+2 biter eller 8 biter, noe som bare gir 256 nyanser per kanal, til sammen 16,7 millioner. En skjerm med 10 biter har 1024 nyanser per kanal, til sammen 1,07 milliarder nyanser.
For å gjøre påvirkningen fra omgivelseslyset så liten som mulig er en skjermhette et rimelig tilbehør. Skjermflaten bør også være matt for å generere så lite reflekser som mulig.
Hvordan skal du tenke rundt oppløsning?
En skjerm jobber alltid best i sin "naturlige" oppløsning. Med andre ord: Har du en skjerm med et panel på 1920x1080 piksler, skal du velge denne oppløsningen på datamaskinen for å få best mulig bilde. Når det er sagt, handler det om en balansegang mellom størrelsen på skjermen og størrelsen på arbeidsflaten.
Med en høy oppløsning får du plass til mer på arbeidsflaten: Flere e-poster, flere Excel-celler, flere nettleservinduer ved siden av hverandre og så videre. Hvis skjermen derimot er for liten, må du sitte og myse, eventuelt bruke sterke databriller for å kunne se alle de små detaljene.
Generelle anbefalinger for valg av skjerm og oppløsning:
- Tekstbehandling, regneark, e-post og andre daglige kontoroppgaver stiller ingen spesifikke krav til oppløsning, så der handler det mer om smak og behag (og naturligvis budsjett). Høyere oppløsning gir som sagt mulighet til å se flere elementer på skjermen samtidig, men sørg for å velge en skjermstørrelse som matcher oppløsningen. For 2560 x 1440 anbefaler vi 27 tommer.
- For deg som jobber med filmredigering, gjelder det å ha en skjerm som matcher materialet du jobber med. Løsningen er en grafisk skjerm som viser riktige farger. Det er også en klar fordel at grafikkortet klarer å henge med, slik at det ikke oppstår etterslep i bildet.
- Jobber du med mer krevende grafiske applikasjoner, for eksempel CAD og 3D-modellering, anbefaler vi en 4K-skjerm. Her lønner det seg også å ha en stor skjerm, slik at du virkelig kan skjelne alle detaljer tydelig. Sats på 30 tommer og oppover.
- For deg som jobber med foto, er det viktig å velge en grafisk bildeskjerm. Viktige parametre er fargerom, fargedybde, kalibreringsmuligheter samt at lys og farger fremstår ensartet over hele skjermflaten. Oppløsningen er ikke kjempeviktig hvis skjermen ikke er større enn 31 tommer.
- For deg som er ute etter den perfekte kontorskjermen, anbefaler vi en 24-tommers skjerm med 16:10-format. Det regnes ofte som det perfekte formatet for 24-tommers skjermer, siden høyden på skjermen er tilnærmet lik som på en 27-tommers skjerm med 16:9-format. Det betyr igjen at du får plass til for eksempel et A4-dokument i 100 %. Flere Excel-celler i høyden = mindre rulling.
Hvilke ulike tilkoblinger finnes det?
Mange skjermkontakter har sett dagens lys opp gjennom årene, men i dag er det fremfor alt tre ulike typer å holde styr på:
DisplayPort
Overføringsteknologien i DisplayPort (DP) er helt forskjellig fra tidligere standarder (f.eks. DVI og HDMI), og ligner mer på typen dataoverføring som skjer i USB- eller Ethernet-kabler (der data sendes i pakker). Det gjør at DP kan håndtere høyere oppløsninger med en mindre kontakt. I tillegg er det mulig å legge til nye funksjoner uten at den fysiske kontakten endres. DP finnes i to størrelser: Vanlig og mini. I likhet med HDMI kan den overføre både bilde og lyd samtidig, men enheter med DP har ikke alltid støtte for lyd. DP versjon 1.4, som er den nyeste, har støtte for 8K-oppløsning (7680x4320) ved 60 Hz eller 4K-oppløsning ved 120 Hz, samt HDR og 32-kanallyd.
USB-C/Thunderbolt 3
Den nyeste standarden for skjermkontakter er USB-C. Dette er imidlertid bare den fysiske kontakten. Selve overføringsstandarden heter Thunderbolt 3. Thunderbolt er nemlig en standard som ikke er knyttet til en bestemt fysisk kontakt. Thunderbolt 1 og 2 benytter Mini-displayport, mens Thunderbolt 3 benytter USB-C. Det betyr at selv om du har en USB-C-kabel eller -kontakt, er det ikke sikkert at den kan overføre bilder. For å garantere det må kontakten ha et lite lynsymbol som angir Thunderbolt 3.
USB-C (med støtte for Thunderbolt 3) kan overføre data i en hastighet på opptil 40 Gb/s, lade med en effekt på opptil 100 Watt og har nettverksstøtte i hastigheten 10 Gb/s. Du kan altså overføre bilde, lyd og data fra den bærbare datamaskinen til skjermen samtidig som datamaskinen lades, og alt ved hjelp av kun én ledning. På den måten fungerer skjermen som dokkingstasjon, slik at du slipper å ha en separat dokkingstasjon på skrivebordet.
HDMI
HDMI er egentlig samme overføringsstandard som DVI single-link, kombinert med mulighet for å overføre lyd. Ved hjelp av ulike oppdateringer kan imidlertid HDMI håndtere høyere oppløsninger enn DVI. HDMI 1.4 er tilstrekkelig til å drive en 4K-TV, siden det krever en oppdateringsfrekvens på bare 30 Hz. Men hvis du vil kjøre 4K i minst 60 Hz, noe som er standard for dataskjermer, kreves minst HDMI 2.0 Den nyeste versjonen er 2.1, som ble lansert i 2017 og som har støtte for dataoverføring på 48 Gb/s for å muliggjøre oppløsninger opptil 8K ved 60 Hz og 4K ved 120 Hz.
DVI och VGA
Disse er eldre standarder og bør unngås hvis du ønsker moderne spesifikasjoner og funksjoner.
Slik fungerer den europeiske energimerkingen
Det er flere ting du som skal kjøpe skjerm kan gjøre for å redusere miljøbelastningen. Nylig (1. mars 2021) besluttet EU-landene å innføre en ny energimerking, der skalaen A+++ til D endres og erstattes av skalaen A til G. A er best og G dårligst. Fargene på pilene er bevart.
En større skjerm bruker sannsynligvis mer energi enn en mindre, men kan likevel ha en bedre merking i henhold til skalaen, forutsatt at den er mer energieffektiv.
Andre merkinger
To andre merkinger å være oppmerksom på hvis du ønsker best mulig miljøytelse, er TCO og Energy Star.
TCO er en bærekraftsertifisering med sosiale og miljømessige krav, der også helse og sikkerhet er viktige faktorer. Kravene bygger på hele produktets livssyklus og blir verifisert av en uavhengig part før og etter sertifisering.
Energy Star-merket bygger blant annet på at produktet må bidra til betydelig energibesparelse, og energiforbruket må være målbart og ha blitt testet i et EPA-godkjent laboratorium.
Skal jeg slå av skjermen om natten?
Faktum er at så lenge skjermen er i standby-modus, er energiforbruket veldig lavt (ofte mindre enn 0,5 watt på en moderne skjerm). Det eneste du må huske, er å aktivere skjermens energisparemodus straks du ikke bruker datamaskinen.
Demp lysstyrken
Et smart tips hvis du vil spare øynene, er å dempe lysstyrken under skjerminnstillinger. De fleste skjermer leveres nemlig med en lysstyrke på 100 prosent, noe som verken er bra for øynene eller miljøet. Riktig nivå avhenger av skjermen, omgivelseslyset og personlige preferanser, men ligger gjerne mellom 40 og 75 prosent.
Slik får du riktig ergonomi foran skjermen
- Én større skjerm betyr gjerne bedre ergonomi enn flere mindre skjermer, siden du trenger å bevege mindre på hodet.
- Jo større skjermen er, desto lengre fra bør du sitte for å slippe å bevege for mye på hodet når du ser på skjermen og risikere nakkeplager.
- Høyden på skjermen bør kunne justeres slik at den øvre kanten er parallell med øyelinjen når du sitter behagelig på stolen. Er skjermen for lav, må du kanskje plassere den oppå noe for å heve den.
- Et alternativ er å kjøpe en skjerm fra segmentet Ultra Wide som er like høy som en vanlig skjerm, men dobbelt så bred. Da får du samme skjermflate som med to skjermer, men uten kantene.
- Kjøp et separat stativ hvis stativet som følger med, ikke dekker dine behov. Noen stativer holder bare skjermen stående på skrivebordet, mens andre gjør det mulig å vri, rotere og vippe skjermen på ulike måter.
- Et praktisk alternativ til et stativ er en justerbar arm for bordmontering. Pass bare på at armen tåler tyngden av skjermen og at du får med riktig VESA-feste.
- Du som jobber mye med tekst, kan ha nytte av en skjerm på høykant.