Inspirasjon

Skjermguiden

Vi hjelper deg med å finne riktig dataskjerm.

Hva må du tenke på når du skal kjøpe ny bildeskjerm? Start med å tenke over hva du skal bruke skjermen eller skjermene til. Deretter kan du se nærmere på skjermstørrelse og oppløsning. Nedenfor finner du tre ulike kategorier skjermer som raskt hjelper deg med å finne riktig type.

Skjermer med USB-C

For deg som vil slippe dokkingstasjonen. Koble datamaskinen raskt og enkelt til skjermen ved hjelp av én kabel som sørger for både bilde, strøm og nettverk.

Til produktene

Én stor skjerm i stedet for to

For deg som vil ha flere vinduer åpne samtidig og ha samme bildeflate som med to skjermer.

Til produktene

Grafiske skjermer

For deg som driver med for eksempel grafisk design, bildebehandling eller animasjon.

Til produktene

La behovet styre valget av skjermstørrelse

En av de første tinge mange ser på når de skal kjøpe bildeskjerm, er størrelsen. Noen liker å ha en stor skjerm, noen trenger å bruke tre skjermer samtidig mens andre kanskje fortrekker å bare bruke skjermen til den bærbare maskinen. Det viktige er at det faktiske behovet får styre, slik at du ikke har en unødig stor skjerm eller unødig mange skjermer.

Doble skjermer eller én stor skjerm?

En trend har lenge vært å ha doble skjermer for å kunne utvide skrivebordet og jobbe med flere vinduer åpne samtidig.

Med Ultra Wide, skjermer med et bredere bildeforhold enn det klassiske 16:9 (widescreen), kan du få samme bildeflate som med to skjermer, bare uten en svart kant som kan irritere øynene. Store kontrastforskjeller gjør at øyemusklene må jobbe hardere for å utvide eller minske pupillen. Hvis skjermen er lys, men kanten er mørk, kan øyet bli overanstrengt.

Bøyde skjermer, buede skjermer eller ”curved” som de kalles på engelsk, har ikke slått helt an på TV-fronten, men i ultra wide-segmentet fyller de en tydelig funksjon. Siden du sitter mye nærmere skjermen, vil en buet skjerm gi en omsluttende følelse. Dessuten blir betraktningsvinkelen bedre.

Hvordan skal man tenke med hensyn til skjermstørrelse kontra oppløsning?

For de som ikke har budsjett, eller skrivebordplass, til å investere i en stor ultra wide-skjerm, er steget fra full HD-oppløsning (1920x1080) til QHD (2560x1440) et stort løft. Du kan jobbe med flere vinduer uten at det føles like trangt, og du som jobber i Excel, vil kunne se flere celler. For å kunne utnytte oppløsningen maksimalt er en QHD-skjerm på 27 tommer eller mer å anbefale.

Oppløsningen avgjør hvor mye informasjon som kan vises på skjermen. En større skjerm innebærer ikke alltid at du ser mer informasjon enn på en mindre skjerm. En stor skjerm kan ha lav oppløsning og omvendt. Derfor er det viktig å ha en skjerm der oppløsningen er tilpasset størrelsen på skjermen, avstanden mellom deg og skjermen, egen synskomfort og hvilken type informasjon som skal vises.

En 4K-skjerm (med oppløsning 3840x2160) kan ha innstillinger som simulerer 1920x1080 eller 2560x1440. Det betyr at de ulike elementene i grensesnittet (symboler, tekst, bilder m.m.) er like store som på en skjerm med lavere oppløsning, men oppleves skarpere på grunn av den høyere oppløsningen. Med en oppløsning som "ser ut som 1920x1080" deler fire piksler på 4K-skjermen på jobben som én piksel har på en 1920x1080-skjerm!

Forskjellen mellom ulike paneltyper

OLED-teknologien finner vi nå både i telefoner og TV-apparater, men når det gjelder dataskjermer, er LCD den absolutt dominerende skjermteknologien. Står det LED og LCD, betyr det at skjermen er en LCD-skjerm og at bakgrunnsbelysningen besørges av LED. En LED-skjerm er altså ingen egen skjermteknologi.

Fargegjengivelse er avgjørende for de profesjonelle

Hvis skjermen skal brukes til grafisk arbeid av et eller annet slag, må skjermen ha et bredt fargeområde (color gamut), tilstrekkelig fargedybde målt i biter og korrekt fargegjengivelse over hele panelet. Fargeområdet måles i hvor mange prosent av et visst fargerom skjermen kan vise.

En seriøs, profesjonell skjerm bør ligge nær 100 % av fargerommet Adobe RGB. Fargedybde angir antall biter som brukes til å skape nyanser. Jo flere biter, desto flere markante nyanser kan skjermen gjengi. Med 8 biter blir det 256 nyanser per kanal, og totalt 16,7 millioner farger.

En profesjonell skjerm bør ha minst 10 biter per kanal for å gjengi farger og gradienter mer nøyaktig. Imidlertid er det viktig at grafikkortet holder tritt, ellers kommer ikke skjermen til sin rett.

Likeledes er det viktig at skjermen kan kalibreres. Noen profesjonelle skjermer er kalibrert fra fabrikk, noe som naturligvis er en fordel, men med tiden trenger alle skjermer ny kalibrering. Enkelte skjermer har innebygd maskinvarekalibrator, men du kan også bruke en ekstern kalibrator. For å gjøre påvirkningen fra omgivelseslyset så liten som mulig er en skjermhette et rimelig tilbehør. Da slipper du også forstyrrende reflekser.

Hvordan skal du tenke rundt oppløsning?

En skjerm jobber alltid best i sin "naturlige" oppløsning. Med andre ord: Har du en skjerm med et panel på 1920x1080 piksler, skal du velge denne oppløsningen på datamaskinen for å få best mulig bilde. Når det er sagt, handler det om en balansegang mellom størrelsen på skjermen og størrelsen på arbeidsflaten.

Med en høy oppløsning får du plass til mer på arbeidsflaten: Flere e-poster, flere Excel-celler, flere nettleservinduer ved siden av hverandre og så videre. Hvis skjermen derimot er for liten, må du sitte og myse, eventuelt bruke sterke databriller for å kunne se alle de små detaljene.

Generelle anbefalinger for valg av skjerm og oppløsning:

  • Tekstbehandling, regneark, e-post og andre daglige kontoroppgaver stiller ingen spesifikke krav til oppløsning, så der handler det mer om smak og behag (og naturligvis budsjett). Høyere oppløsning gir som sagt mulighet til å se flere elementer på skjermen samtidig, men sørg for å velge en skjermstørrelse som matcher oppløsningen. For 2560x1440 anbefaler vi 27 tommer.
  • Du som jobber med filmredigering, trenger en skjerm som matcher materialet du jobber med. I dag blir det stadig vanligere å filme i 4K, og da bør man naturligvis ha en skjerm som har (minst) 4K-oppløsning. Her gjelder det imidlertid å sørge for at grafikkortet holder tritt, slik at det ikke blir etterslep i bildet.
  • Jobber du med mer krevende grafiske applikasjoner som for eksempel CAD og 3D-modellering, anbefaler vi også en 4K-skjerm. Her lønner det seg også å ha en stor skjerm, slik at du virkelig kan skjelne alle detaljer tydelig. Sats på 30 tommer og oppover.
  • Du som jobber med foto, bør kjøpe en så høyoppløst skjerm som budsjettet tillater. Her er det imidlertid andre parametere som er viktigere enn høyest mulige oppløsning, for eksempel fargedybde, fargerom og kalibreringsmuligheter. Så legg heller pengene der før du satser på maskimal oppløsning.

Hvilke ulike tilkoblinger finnes det?

Mange skjermkontakter har sett dagens lys opp gjennom årene, men i dag er det fremfor alt tre ulike typer å holde styr på:

DisplayPort

Overføringsteknologien i DisplayPort (DP) er helt forskjellig fra tidligere standarder (f.eks. DVI og HDMI), og ligner mer på typen dataoverføring som skjer i USB- eller Ethernet-kabler (der data sendes i pakker). Det gjør at DP kan håndtere høyere oppløsninger med en mindre kontakt. I tillegg er det mulig å legge til nye funksjoner uten at den fysiske kontakten endres. DP finnes i to størrelser: Vanlig og mini. I likhet med HDMI kan den overføre både bilde og lyd samtidig, men enheter med DP har ikke alltid støtte for lyd. DP versjon 1.4, som er den nyeste, har støtte for 8K-oppløsning (7680x4320) ved 60 Hz eller 4K-oppløsning ved 120 Hz, samt HDR og 32-kanallyd.

USB-C/Thunderbolt 3

Den nyeste standarden for skjermkontakter er USB-C. Dette er imidlertid bare den fysiske kontakten. Selve overføringsstandarden heter Thunderbolt 3. Thunderbolt er nemlig en standard som ikke er knyttet til en bestemt fysisk kontakt. Thunderbolt 1 og 2 benytter Mini-displayport, mens Thunderbolt 3 benytter USB-C. Det betyr at selv om du har en USB-C-kabel eller -kontakt, er det ikke sikkert at den kan overføre bilder. For å garantere det må kontakten ha et lite lynsymbol som angir Thunderbolt 3.

USB-C (med støtte for Thunderbolt 3) kan overføre data i en hastighet på opptil 40 Gb/s, lade med en effekt på opptil 100 Watt og har nettverksstøtte i hastigheten 10 Gb/s. Du kan altså overføre bilde, lyd og data fra den bærbare datamaskinen til skjermen samtidig som datamaskinen lades, og alt ved hjelp av kun én ledning. På den måten fungerer skjermen som dokkingstasjon, slik at du slipper å ha en separat dokkingstasjon på skrivebordet.

HDMI

HDMI er egentlig samme overføringsstandard som DVI single-link, kombinert med mulighet for å overføre lyd. Ved hjelp av ulike oppdateringer kan imidlertid HDMI håndtere høyere oppløsninger enn DVI. HDMI 1.4 er tilstrekkelig til å drive en 4K-TV, siden det krever en oppdateringsfrekvens på bare 30 Hz. Men hvis du vil kjøre 4K i minst 60 Hz, noe som er standard for dataskjermer, kreves minst HDMI 2.0 Den nyeste versjonen er 2.1, som ble lansert i 2017 og som har støtte for dataoverføring på 48 Gb/s for å muliggjøre oppløsninger opptil 8K ved 60 Hz og 4K ved 120 Hz.

DVI och VGA

Disse er eldre standarder og bør unngås hvis du ønsker moderne spesifikasjoner og funksjoner.

Slik fungerer den europeiske energimerkingen

Det er flere ting du som skal kjøpe skjerm kan gjøre for å redusere miljøbelastningen. Nylig (1. mars 2021) besluttet EU-landene å innføre en ny energimerking, der skalaen A+++ til D endres og erstattes av skalaen A til G. A er best og G dårligst. Fargene på pilene er bevart.

En større skjerm bruker sannsynligvis mer energi enn en mindre, men kan likevel ha en bedre merking i henhold til skalaen, forutsatt at den er mer energieffektiv.

Andre merkinger

To andre merkinger å være oppmerksom på hvis du ønsker best mulig miljøytelse, er TCO og Energy Star.

TCO er en bærekraftsertifisering med sosiale og miljømessige krav, der også helse og sikkerhet er viktige faktorer. Kravene bygger på hele produktets livssyklus og blir verifisert av en uavhengig part før og etter sertifisering.

Energy Star-merket bygger blant annet på at produktet må bidra til betydelig energibesparelse, og energiforbruket må være målbart og ha blitt testet i et EPA-godkjent laboratorium.

Skal jeg slå av skjermen om natten?

Faktum er at så lenge skjermen er i standby-modus, er energiforbruket veldig lavt (ofte mindre enn 0,5 watt på en moderne skjerm). Det eneste du må huske, er å aktivere skjermens energisparemodus straks du ikke bruker datamaskinen.

Demp lysstyrken

Et smart tips hvis du vil spare øynene, er å dempe lysstyrken under skjerminnstillinger. De fleste skjermer leveres nemlig med en lysstyrke på 100 prosent, noe som verken er bra for øynene eller miljøet. Riktig nivå avhenger av skjermen, omgivelseslyset og personlige preferanser, men ligger gjerne mellom 40 og 75 prosent.

Slik får du riktig ergonomi foran skjermen

  • Én større skjerm betyr gjerne bedre ergonomi enn flere mindre skjermer, siden du trenger å bevege mindre på hodet.
  • Jo større skjermen er, desto lengre fra bør du sitte for å slippe å bevege for mye på hodet når du ser på skjermen og risikere nakkeplager.
  • Høyden på skjermen bør kunne justeres slik at den øvre kanten er parallell med øyelinjen når du sitter behagelig på stolen. Er skjermen for lav, må du kanskje plassere den oppå noe for å heve den.
  • Et alternativ er å kjøpe en skjerm fra segmentet Ultra Wide som er like høy som en vanlig skjerm, men dobbelt så bred. Da får du samme skjermflate som med to skjermer, men uten kantene.
  • Kjøp et separat stativ hvis stativet som følger med, ikke dekker dine behov. Noen stativer holder bare skjermen stående på skrivebordet, mens andre gjør det mulig å vri, rotere og vippe skjermen på ulike måter.
  • Et praktisk alternativ til et stativ er en justerbar arm for bordmontering. Pass bare på at armen tåler tyngden av skjermen og at du får med riktig VESA-feste.
  • Du som jobber mye med tekst, kan ha nytte av en skjerm på høykant.

1 november 2021

Tagger