Hvordan påvirker sosiale medier egentlig demokratiet? Dette undersøker forfatterne Martin Gelin og Karin Petterson i den nye svenske boken Internet är trasigt – Silicon Valley og demokratins kris.
– Jeg hadde rapportert fra Silicon Valley for DN (svenske Dagens Nyheter) i fem år, og så at det fantes et stort behov for en samfunnsrettet journalistikk på området. Rapporteringen derfra besto tidligere stort sett av konsumentfokus og produktlanseringer, sier Martin Gelin, som til daglig er USA-korrespondent for Dagens Nyheter.
Idéen om å skrive en bok om sosiale medier og demokrati oppstod da hans medforfatter Karine Petterson, tidligere politisk sjefsredaktør for Aftonbladet, i en periode studerte høyrepopulisme ved Harvard University. Boken tar utgangspunkt i det faktum at veldig mange mennesker i dag får store deler av sine nyheter via sosiale medier, og fremmer teorien om at deler av fremgangen for høyrepopulistiske bevegelser verden over kan ha sammenheng med denne forandringen.
«Utrolig passivitet»
For å forklare hvordan dette har skjedd, og hvordan sosiale medier påvirker vår oppfatning av verden, har forfatterne intervjuet akademikere, aktivister og teknologieksperter fra ulike deler av verden.
– Det vi ser er at det ikke finnes noen redaktørrolle i sosiale medier i dag. Innhold som vekker mest engasjement og sterke følelser, som hat og sinne, premieres. Det får størst spredning og løftes opp i søkeresultater. Det er en lønnsom forretningsmodell å gjøre folk avhengige av å kontinuerlig sjekke sine sosiale medie-plattformer. Derfor finnes det også en utrolig passivitet når det gjelder å ta tak i problemene som oppstår, sier Martin Gelin.
I mediene dannes det samtidig et bilde av at høyrepopulistiske krefter er bedre enn andre til å bruke sosiale medier.
– Men faktisk er relasjonen omvendt. Sosiale medier er utrolig gode på høyreekstremisme, ettersom budskap som bygger på vrede og hat, får størst spredning, sier han.
Får blandede reaksjoner
Boken har vekket ulike reaksjoner hos kritikerne. «Utvilsomt den viktigste boken som er skrevet», er en tilbakemelding. Mens en annen kritiker syrlig kalte den «Et frieri til personer som har negative følelser rundt internett».
– Vårt mål er å få i gang en ny, mer inkluderende diskusjon rundt disse viktige spørsmålene. Vi synes at for mye av teknologidebatten både i USA og Sverige har blitt ført mellom menn som kommer fra teknologiverdenen og jobber i teknologiselskaper. De er personlig interessert i at debatten skal fortsette å handle om hvor fantastisk internett er, sier han.
Martin Gelin håper han og Karin Petterson har sådd nye tanker hos sine lesere:
– Dels håper jeg at folk som leser boken, kan se at dette er et globalt fenomen. Det er ikke den politiske utviklingen i Europa og USA som er den verste konsekvensen av denne kollapsen av en velfungerende nyhetsinfrastruktur, men at dette får enda verre følger først og fremst i asiatiske land. Flyktningstrømmen i Burma er det blodigste eksempelet.
Forsterker spenninger
I Burma fikk flere millioner mennesker tilgang til internett nærmest over natten da Facebook lanserte sin mobilapp i landet. Konsekvensen var at Facebook ble mange menneskers eneste nyhetskilde, og Facebook-appen deres eneste mulighet til å gå online. I stedet for å føre mennesker nærmere hverandre og gjøre dem mer informerte, førte det til at spenninger, hat og misforståelser mellom folkegrupper ble forsterket. Store mengder voldsomt, falskt og islamofobisk innhold begynte å spres via Facebook, og bidro til et fryktelig folkemord og millioner av mennesker på flukt, forteller Martin Gelin.
Til tross for tydelige advarsler fra blant annet FN, reagerte Facebook i dette tilfellet sent og tafatt. Martin Gelin vil poengtere at vi ikke kan forvente at forandringer skal komme fra teknologiselskapene selv.
– Du kan helt enkelt ikke stole på Mark Zuckerberg når han sier at han skal skjerpe seg. Disse selskapene kommer ikke til å endre seg innenfra. De kommer alltid til å være reaktive og bare gjøre det som er absolutt nødvendig for å redde sin aksjekurs, sier Martin Gelin.
Krever nye forretningsmodeller
Så hva kan vi gjøre som privatpersoner for å snu denne utviklingen?
– Så lenge sosiale medier bygger på engasjement og oppmerksomhet, vil det føre til hat og sinne. Derfor må vi se på andre forretningsmodeller. Støtt journalistiske prosjekter som prøver å tilby god journalistikk via andre modeller, som for eksempel abonnement. Men det største ansvaret ligger hos politikerne og dermed velgerne. Press politikerne til å gjøre noe, ettersom selskapene ikke kommer til å gjøre noe frivillig, sier han.
Les også:
Styr datamaskinen med tankekraft – og andre trender innen grensesnitt
Slik blir byen smartere
