Om bedrifter og organisasjoner skal lykkes med digitaliseringen, må lederen ta en sentral posisjon. Her er trendene og områdene der du som leder kan spille størst rolle i 2018.
Digitalisering og innovasjon er utvilsomt de sterkeste trendene for daglige ledere akkurat nå. Det mener Johan Magnusson, forsker i anvendt IT ved Gøteborgs universitet og aktiv innen CIO-kretser som omhandler IT-styring og SCDI.
– Digitaliseringen utfordrer tidligere forretningslogikk, og er et teknologisk skifte som fører med seg helt nye spilleregler. Derfor må ledere legge opp tydelige strategier for å følge med på utviklingen, uavhengig av hvilken bransje de jobber i, sier han.
Analyser underbygger det Magnusson sier. I rapporten ”State of the CIO 2018” fra IDG oppgir 88 prosent av de spurte daglige lederne at de har mer fokus på digitalisering og innovasjon enn tidligere. Men i bedriftene pågår det en maktkamp om hvem som skal holde i roret for digitaliseringen:
– En daglig leder burde drive digitaliseringsspørsmålet, men oftest er det konsernsjefen som gjør det. Det er fordi den daglige lederen i mange år har hatt for mye fokus på kostnadsbesparinger og effektiviseringer i stedet for å sikre at IT skal generere inntekter, sier Johan Magnusson.
Tre viktige områder
Daglige ledere må ta styringen for å lykkes med digitaliseringen, mener Johan Magnusson. De har best innsikt i virksomheten, infrastrukturen og prosessene. Digitalisering handler ikke om å forbedre eksisterende forretningsprosesser, men å fremme innovasjon for å skape digitale tjenester som igjen genererer inntekter.
Han peker på tre nøkkelområder som ledere må håndtere aktivt og vellykket i løpet av 2018 og 2019: lavkonjunktur, ny konkurranse og manglende IT-kompetanse.
1. Forberedt for lavkonjunktur
– I flere år har ordrelistene hos bedrifter vært velfylte. Derfor har mange bedrifter ikke hatt tid til, eller nedprioritert digitaliseringen. Men den strategien kommer til å svi når lavkonjunkturen treffer oss, omtrent ved årsskifte, sier Johan Magnusson.
– De bedriftene som ikke satser på innovasjon som resulterer i digitale tjenester, får det veldig tøft. På sikt er digitale satsninger helt nødvendig for at de fleste bedrifter i det hele tatt skal overleve. Å tjene penger på å selge produkter blir vanskeligere. Derfor er det optimalt at de digitale tjenestene rundt produktene genererer penger i kassa.
Fordelen med å utvikle digitale tjenester er at de har en liten marginalkostnad. Det spiller ingen rolle om det er én eller 10 000 som utnytter en digital tjeneste, det er nesten samme marginalkostnad. Tjenester kan også være interne, som ”line of business applications”. De sikter på å utvikle eller investere i effektive nisjeprogrammer som er viktig for virksomheten.
For å lykkes gjennom konjunktursvingningene gjelder det også å avvikle eldre kostnadsslukende IT-systemer, og i stedet satse på et skalerbart IT-miljø og IT-styring som gjør nettopp innovasjon mulig. De seneste årene har flyttelass til skyen blitt standardpraksis. Nå handler det om å styrke sine skytjenester. Blant annet må deler av de private skyløsningene migreres til den offentlige skyen.
2. Møt den nye konkurransen
Samtidig kommer det inn tøff konkurranse fra sidelinjen og endrer markedet. Alt fra Uber til Spotify. Et aktuelt eksempel er Amazon som forventes å erobre kjøleskapsmarkedet etter å ha lagt hendene på Whole Foods.
– Amazone skal ikke tjene penger på å selge kjøleskap, men få inntekter takket være de digitale tilleggstjenestene som skapes ut av deres innovative løsninger. Kanskje vil Amazon til og med gi bort kjøleskap mot at kunden tegner abonnement på matvarer, sier Johan Magnusson.
En vellykket strategi for å få i gang innovasjon, er å satse på tjenesteplattformer der kunder eller en tredjepartsleverandør kan være med på å utvikle bedriftens tjenester eller produkter. Et eksempel er den kinesiske hvitvareprodusenten Haier som ved siden av produksjonen har en digital plattform der hvem som helst i prinsippet kan være med på selve utviklingen.
3. Mangel på kompetanse
Det tredje området er mangel på kompetanse innen IT. Dette er noe som ventes å treffe oss i de nordiske landene hardt de nærmeste årene. Ifølge organisasjonen Almegas beregninger vil det bli et underskudd på rundt 70 000 personer med IT- eller digitalt relaterte kompetanse i Sverige i 2022.
– For å kunne ha en sjans til å lokke til seg proffene, er det helt grunnleggende at bedriften ligger i forkant når det gjelder innovasjoner og digitaliseringer. Hvis ikke blir det veldig vanskelig å rekruttere kandidater, særlig de unge, sier Johan Magnusson.
Bruk IoT for nye tjenester
Andre trender for daglige ledere akkurat nå er Internet of Things og kunstig intelligens. Med IoT i kombinasjon med big data og analyse kan bedrifter optimere sine virksomheter og få innsikter som gir forretningsfordeler. IoT kan også forbedre beslutningstakingen, og brukes for å bygges inn i apper og tjenester. Et eksempel er industribedriften SKF som gjør en konkret IoT-satsning:
– Takket være IoT kan SKF få presisjon i sin produksjonsplanlegging. De starter produksjonen rett etter bestillingen og trenger i prinsippet ingen lager. På den måten kan de frigjøre mye kapital i virksomheten. Parallelt skapes en kunnskapsbase for en helt ny form for tjenester for å støtte kundene, sier Johan Magnusson.
Utforske AI
Når det gjelder AI, som enn så lenge er i startgropen, er rådet til daglige ledere å begynne å utforske hva teknologien kan gi for bedriftene på sikt. Noen ledere har allerede begynt å satse på AI. Trenden er at smarte AI-applikasjoner kommer til å utgjøre et lag mellom brukere og mer klassiske applikasjoner.
Et eksempel er svenske Lantmäteriet som i vår testet om en AI, basert på IBMs Watson, kan erstatte menneskelige ressurser og gi like bra svar på de spørsmålene som stilles skriftlig på nettet. Den kunstige intelligensen fikk selv plukke ut de mest relevante svarene på spørsmålene.
– AI-en lærte seg mer og mer, og vi vurderer nå hvordan vi skal gå videre med det. For at det skal komme fram nye løsninger må jo noen gå ut og prøve, sier Anna Eriksson, som er daglig leder og utviklingsdirektør på Svenske Lantmäteriet.
– En annen trend er at leverandørene av plattformen integrerer AI i sine utviklingsplattformer. Det betyr at utviklerne ikke trenger å ha AI-kompetanse for å kunne utvikle mange AI-baserte tjenester eller produkter, sier Johan Magnusson.
Se intervju med Anna Eriksson hos Lantmäteriet »
La ikke sikkerheten hindre deg
I takt med at kritiske systemer og bedriftsprosesser digitaliseres, blir sikkerheten viktigere. I følge ”State of the CIO 2018” er sikkerhet mot nettangrep det området som har høyest prioritet. Rapporten viser også at daglige ledere bruker 54 prosent av sin arbeidstid på sikkerhetsrelaterte spørsmål.
– Sikkerhet er så klart viktig, men daglige ledere skal ikke se på potensielle sikkerhetstrusler som en unnskyldning for ikke å satse på digitale tjenester. Om ikke ledere tør å ta risikoer, blir det ingen avkastning, sier han.
Daglige ledere må først og fremst ha oversikt over det svakeste leddet, det vil si brukerne. Derfor må sikkerhetstiltakene knyttes nærmere IT-brukerne og deres identiteter.
Les også:
IT-sjefens største utfordringer 2018 – og hvordan du møter dem
Slik tester Lantmäteriet blockchain og AI