Inspirasjon

Slik blir byen smartere

Andelen mennesker i verden som bor i byer kommer til å øke fra fire til fem milliarder fram til å 2030. Det stiller høye krav til alt fra infrastruktur til bærekraft og sosialomsorg. Byene må rett og slett bli smartere.

– Begrepet smart by handler om mer enn bare digitalisering. Det handler også om hvordan vi ivaretar våre ressurser, og hvordan vi forankrer våre beslutninger til innbyggerne gjennom deltakende beslutningsprosesser. Det kan også handle om hvordan byer tiltrekker seg arbeidskraft og kompetanse. Alt dette er med på å lede til bedre service og økt livskvalitet, sier Malin Granath som er universitetslektor i informatikk ved Linköping universitet og i 2016 disputerte med avhandlingen «Den smarte byen – hvor smart kan den bli?».

Hun beskriver «smart by» som et samlende begrep for digitaliseringens rolle i vårt samfunn.

Digitalt bærekraftig

Digitaliseringen, mener Malin Granath, kan bidra til bærekraftige samfunn. Hun nevner flere områder – økonomisk, økologisk, sosial og demokratisk bærekraft – der digitaliseringen kan gi en dytt i riktig retning.

Demokratisk bærekraftig blir det når innbyggerne gjennom digitalisering kommer nærmere beslutningene som tas. Et eksempel er appen «Tyck till», som Stockholms by har tatt i bruk. Gjennom den har 100.000 aktuelle saker om byens trafikk- eller utemiljø blitt varslet og utbedret.

Et annet eksempel der digitaliseringen bidrar til miljøbesparing er smarte lamper med sensorer som lyser sterkere når personer nærmer seg, for så å avta når ingen er i nærheten.

Fremtidens løsninger

I et framtidsperspektiv snakker Malin Granath om selvkjørende biler som kan få en stor effekt på både byplanlegging og måten vi ser på bilen.

– Vi kommer kanskje ikke til å eie bilen, men heller kjøpe den som en tjeneste. Om vi ikke eier biler selv så vil vi kunne frigjøre mye plass, og det ville fått direkte konsekvenser for byplanleggingen.

Helsevesenet er et annet område der digitaliseringen kan få en nøkkelrolle. Akkurat nå gjøres det tester med dusj-roboter i eldreomsorgen. Og digitale legebesøk har allerede slått gjennom.

– Noen synes kanskje det er upersonlig og ubehagelig med en dusj-robot, mens andre synes det er en lettelse å slippe å bli dusjet av et annet menneske. Robotene i helseomsorgen kan også frigjøre tid for personalet, og gi mer tid til det personlige møtet med eldre – samt skape et bedre arbeidsvilkår med færre tunge løft.

Digitalisering kan minske avstand

Mye av utviklingen fokuserer på storbyen, men det er viktig å ikke glemme bort landsbygda, mener Malin Granath.

– Det er veldig lett å tenke by når man snakker om digitalisering av våre omgivelser. Men vi har valgt å utvide begrepet til smarte samfunn for å ikke ekskludere den synkende andelen som velger å bli igjen på landsbygda, sier hun og fortsetter:

– Risikoen for polariseringen mellom by og landsbygd øker når store satsinger gjøres på våre storbyområder. Her har det offentlige en viktig rolle å fylle. Norden er i forkant når det gjelder for eksempel bredbånd også på landsbygda, og med en økende digitalisering i distriktene kan avstanden til de ekspanderende storbyområdene oppleves mindre.

Les om flere teknologi-trender i vår kunnskapsbank

Malin Granath ved Linköpings universitet har skrevet avhandlingen «Den smarte byen – hvor smart kan den bli?»