Når digitaliseringen forandrer samfunnet, må skolen forandres i samme takt. Slik påvirker utviklingen den svenske skolen.
Data, mobil og nettbrett er en integrert del av vår hverdag. Vi leser nyheter, kommuniserer med familie og venner, blir underholdt og underholder digitalt. Hvordan jobber skolen med å utnytte teknologien for å styrke læringsprosessen og gjøre elevene klar til å benytte seg av den i samfunnet?
Skolen har hatt som oppgave å fremme bruk av IT siden 1992. Mye har skjedd siden den tid. Da var forutsetningene helt annerledes. Det manglet regler og veiledning, lærerne manglet kompetanse og datamaskiner fantes bare på datarom, der man måtte reservere tid.
– De siste årene har det skjedd en kvalitativ forandring som delvis er relatert til den teknologiske utviklingen. I takt med at utstyret har blitt enklere å bruke, bærbart og billigere, har det også blitt enklere for en del skoler å bruke teknologien i undervisningen, sier Peter Karlberg, undervisningsråd i det svenske skoleverket.
Han har jobbet med prosjektet IT i skolen siden 2001, og anser det som viktig å vite når og hvordan man skal bruke digitaliseringen. Undervisningen bør foregå slik at teknologien blir et meningsfullt innslag, sier han.
– Vi ser mange gode eksempler på hvordan vi kan bruke digitaliseringen slik at elevene blir motivert til å delta mer. Et eksempel på dette er autentisk skriving. Det kan for eksempel handle om at eleven får publisere teksten sin på en blogg eller redigere en artikkel på Wikipedia, hvor andre kan lese og kommentere. Skoleoppgaven blir på en måte mer virkelig.
Digitale prøver
I den nye læreplanen som startet å gjelde 1. juli 2018, er beskrivelsen av digital kompetanse skjerpet. Man har også utvidet konseptet, og tatt med programmering som en naturlig del. Elevene må lære seg hvordan den digitale teknologien fungerer, sier Peter Karlberg.
Regjeringen har også bestemt at de nasjonale prøvene skal bli digitale. Allerede neste skoleår skal de skriftlige prøvene i svensk, svensk som andrespråk og engelsk, gjennomføres på en digital enhet.
– Dette er en viktig drivkraft for at skolene tar initiativ til at undervisningen og verktøyene som brukes er digitale. Alle skoler vil jo ha så bra resultater som mulig på disse prøvene.
Teresa Cerratto-Pargman er førsteamanuensis innen området menneske-data-interaksjon på Stockholms universitet og har i flere år forsket på bruk av nettbrett i grunnskolen.
– Skolene jeg har studert gjør et fantastisk arbeid med å integrere nettbrett i undervisningen. Lærerne får elevene til å produsere mye mer. Elevene lager interaktive presentasjoner og tar mer plass, sier hun.
De lærerne som Teresa Cerratta-Pargman har møtt gjennom sin forskning, ser på teknologien som et hjelpemiddel som effektiviserer og gir variasjon. Den gjør det lettere for lærerne å hjelpe flere i klassen, men krever også mer tid, da lærerne selv må lære seg de forskjellige verktøyene.
Organisatorisk utfordring
De store utfordringene med den nye teknologien handler ikke om den grunnleggende pedagogikken, men om organisering og kompetanse. Lærerne må organisere arbeidet på nye måter for å håndtere teknologien, og skoleledelsen må sørge for å gi dem den kompetansen de trenger.
– Man kan ikke bare gi barn et nettbrett. Man må ha en infrastruktur rundt bruken av teknologien. Dette er noe som politikerne ofte glemmer, sier hun.
Hun peker også på at digital teknologi i skolen ikke er et mål i seg selv, men må være med på å styrke undervisningen.
– Mange tror kanskje at man kan implementere teknologien som et ferdig produkt, for så å få bedre resultat i Pisa-undersøkelsene. Men vi må løfte blikket og se på hvordan vi skal bruke teknologien for å styrke undervisningen.
3 områder der teknologien vil forandrer skolen
1. Utvidet sosialt ansvar på den digitale arenaen
– Skolen må ta et utvidet ansvar for sosialiseringen som skjer digitalt. Det å lære barna våre å være på nettet, å vite hva som er ok å dele og ikke, å lære barn kildekritikk og å kunne forklare hvordan informasjon de leser på nettet kan ha vært behandlet av andre programmer. Dette inngår i oppgavene til den moderne skolen, sier Teresa Cerratto-Pargman, forsker på Stockholms universitet.
2. Nye arbeidsmetoder
– Å innføre ny teknologi i skolen innebærer en stor forandring. Hele arbeidsmetoden forandres. Dette gir også skolen store muligheter til å se og reflektere over sin pedagogikk og sin måte å jobbe på.
3. Mer effektiv administrasjon
Gjennom bruk av LMS, Learning Management Systems, kan skolene effektivisere de administrative oppgavene, som for eksempel dokumentasjon, individuell vurdering, karakterer samt kommunikasjon med elever og foreldre.
Les mer: En digital verktøykasse for skolen
