Inspirasjon

Hvordan stopper man et valg fra eksterne påvirkninger?

Etter at valgene i for eksempel USA, Frankrike og Storbritannia, har blitt utsatt for ulike forsøk på påvirkning via netter og sosiale medier, har dette blitt et stadig viktigere spørsmål for myndigheter over hele verden. Vi har sett på hvordan svenske myndigheter arbeider for å sikre høstens riksdagsvalg.

– Den teknologiske utviklingen har gjort det lettere å manipulere valgresultater. Ved valgene i USA og Frankrike så vi mange forskjellige metoder – fra små dytt for å påvirke hva vi skal mene og vår mulighet til å stemme, til å undergrave tillitten til hele valgsystemet, sier Mikael Tofvesson, operativ sjef for MSB (Myndigheten för samhällsskydd och beredskap), med ansvar for høstens valg.

Men det beste forsvar mot ekstern påvirkning er en velinformert og kritisk befolkning, mener Mikael Tofvesson. Jo bedre vi kjenner til risikoene, desto vanskeligere blir det å lykkes med påvirkningsforsøk.

MSBs oppdrag er å spore alle former for aktivitet fra fremmede makter som kan påvirke valget i september. Målet er ikke å peke i en bestemt retning, men å forsøke å forstå trusselbildet ved å se på hvilke erfaringer som er blitt gjort i andre land.

– Etterspillet fra valgene i USA og Frankrike viser for eksempel hvordan utenlandske aktører før valget forsøkte å bygge relasjoner med politikere og tjenestemenn, for å kunne undergrave tillitten til dem i etterkant av valget, sier han.

Den teknologiske utviklingen har gjort det lettere å manipulere valgresultater.

Andre eksempler på påvirkning er falske profiler i sosiale medier som ble brukt til å vekke sinne, endre fokus i debatten, skape polarisering, spre desinformasjon og flytte fokus i saker ved å diskreditere politiske representanter. Det meste ble gjort med henblikk på å undergrave befolkningens tiltro til det demokratiske systemet, og dermed skape forvirring, mistro og misnøye.

– I Sverige har vi ytringsfrihet og krav på anonymitet. Hvem som helst kan opprette profiler på sosiale medier og drive en egen agenda. Det betyr at alle må ta et kildekritisk ansvar. Ser vi noe som gjør oss mistenksomme, må vi spørre oss selv om dette virkelig stemmer, sier Mikael Tofvesson.

MSB jobber også med å styrke samarbeidet mellom ulike myndigheter, slik at alle vet hvem de skal henvende seg til hvis noe virker mistenkelig. Sikkerhetspolitiet er en naturligvis også en partner med sin overvåkning av potensielt problematiske aktører og miljøer – både nasjonalt og internasjonalt.

– Voksende ekstremistmiljøer er en urovekkende utvikling som vi har til felles med resten av Europa. I trusselbildet finnes det også individer med personlige, heller enn ideologiske, interesser som kan utgjøre en trussel mot enkelte politikere, sier Säpos sjef for valgarbeidet Susanna Trehörning.

Hun mener at det svenske valgsystemet er solid.

– Både stemming og stemmetelling skjer manuelt, og er åpent for innsyn, noe som gjør det vanskelig å påvirke. Derfor er det lite sannsynlig at fremmede makter vil prøve å hindre at valget blir gjennomført eller manipulere det tekniske valgsystemet, sier Susanna Trehörning.

Men selv om det svenske valgsystemet er vanskelig å påvirke, kan mange andre tekniske systemer være sårbare for påvirkningsforsøk. Det finnes flere ferske eksempler på infiltrering i politiske organisasjoners IT-systemer, for å få informasjonsfortrinn eller for å lekke informasjon som for eksempel mailkorrespondanse.

– Det er fortsatt veldig mye naivitet rundt hvordan vi behandler sensitiv informasjon, selv blant politikere høyt opp i systemet. Og en kjede er aldri sterkere enn det svakeste ledd. Den skremmende virkeligheten er at det går an å foreta datainntrenging nesten overalt, sier Marcus Murray, IT-sikkerhetsekspert hos TrueSec.

Han etterlyser en større bevissthet rundt informasjonssikkerhet blant alle som jobber med sensitiv informasjon.

På bakgrunn av hendelser i andre land, peker MSB ut fire områder der det svenske valget kan utsettes for påvirkning:

  1. Forsøk på å undergrave tilliten til gjennomføring av valget og selve valgsystemet.
  2. Forsøk på å påvirke velgernes mulighet til å stemme. I USA ble det for eksempel spredt falske rykter om at man kunne sms-stemme på Hillary Clinton, og at valglokaler var blitt flyttet til en annen adresse.
  3. Forsøk på å påvirke de politiske preferansene – for eksempel med falske profiler på sosiale medier som brukes for å vekke sinne, endre fokus på debatten, øke polarisering og spre desinformasjon for å skape forvirring, mistro og misnøye.
  4. Forsøk på direkte å påvirke politikere og tjenestemenn. I etterspillet av det amerikanske valget kan vi se hvordan forsøk på å ta kontakt og bygge relasjoner – uansett om det lyktes eller ikke – har gjort det mulig å mistenkeliggjøre og sette spørsmålstegn ved nøkkelpersoners egnethet og troverdighet.

17 mai 2018

Tagger