Inspirasjon

Strategier og hjelpemidler for studenter med nedsatt funksjonsevne

Autisme kan være en superegenskap, men medfører også noen vanskeligheter. Skolegangen kan tilpasses og tilrettelegges ved hjelp av kunnskap og digitale hjelpemidler. Lær mer om hvilke fremgangsmåter og hjelpemidler som fungerer bra for elever med nedsatt funksjonsevne.

Hva hadde Leonardo da Vinci, Marie Curie og Albert Einstein til felles? Det sies at de alle hadde en form for autisme. Akkurat som Greta Thunberg, en av verdens mest engasjerte klimaaktivister. Autisme kan utvilsomt være en superegenskap. Når man først er motivert, er det lett å komme i hyperfokus, gå i dybden og utvikle sære interesser.

Samtidig som autisme kan medføre evnen til å bli svært dyktig til noe, medfører det også vanskeligheter. Det er veldig individuelt hvordan funksjonsnedsettelsen utarter seg. Takket være digitaliseringen og en økt bevissthet om de forskjellige diagnosene er skolegangen den senere tiden blitt tilpasset og gjort enklere for elever som trenger ekstra støtte.

Ved hjelp av en tydelig grunnstruktur og god kommunikasjon kan elever med funksjonshemminger som ADHD prestere minst like bra som alle andre, sier Lina Wester Gottlieb. Lina er psykolog ved FUNKA Psykologi, en svensk psykologklinikk som tilbyr neuropsykiatriske undersøkelser av barn, ungdom og voksne.

Ulike funksjonshemminger

Hvis man er diagnostisert med autisme, har man ofte én eller flere neuropsykiatriske funksjonsnedsettelser. Dette varierer fra person til person. Det er vanlige å ha problemer med:

  • sosial samhandling
  • verbal og ikke-verbal kommunikasjon
  • begrenset forestillingsevne og adferds repertoar

Autisme påvirker først og fremst ens evne til å være sosial og kommunisere med andre. Å skaffe seg venner og å forstå hva andre mener, tenke og føle.

Når det gjelder læring, medfører funksjonshemminger vanskeligheter med å oppfatte sammenhenger og helheter. Evnen til å planlegge og organisere, følge en plan og være fleksibel. Fordi de forskjellige autistiske tilstandene er neuropsykiatriske (altså medfødte tilstander i hjernen som varer livet ut), har man vanskelig for selv å regulere atferden sin, noe som betyr at man trenger hjelp og støtte, forklarer Lina.

ADHD og ADD er to andre diagnoser, også de neuropsykiatriske tilstander, som nevnes i samme åndedrag som autisme. Det har å gjøre med at de forskjellige diagnosene sjelden kommer alene. Bokstavdiagnosen ADD er forresten en form for ADHD som medfører oppmerksomhetsvansker, noe som også er vanlig når man er diagnostisert med ADHD. Den store forskjellen er at en person med ADD ikke er hyperaktiv, noe som er et tydelig symptom på ADHD, forklarer Lina.

Skolegangen er den senere tiden blitt forenklet og tilrettelagt

Bråkete lokaler, sosialt krevende situasjoner og mye informasjonsstøy gjør det ekstra vanskelig for elever med kognitive vansker å konsentrere seg. Mye energi går med til unødvendige ting. I tillegg til at de generelle kravene i skolen øker, forventes det av elevene at de planlegger arbeidet sitt og veksler mellom å jobbe selvstendig og i prosjekter. Jo mer du som pedagog vet om AST, ADHD og ADD, jo bedre rustet er du til å støtte barnas utvikling, slik at de på sikt kan oppfylle kunnskapsmålene.

Takket være stadig større bevissthet om de forskjellige diagnosene og en overflod av digitale hjelpemidler er skolegangen den senere tiden blitt tilpasset og gjort enklere for elever som trenger ekstra støtte. Etter opplæringsloven har alle barn som trenger spesiell støtte, også rett til det. En stilt diagnose klargjør elevens svakheter og styrker. Skolens pedagogiske utredning kan da kartlegge behovet for støtte, avslutter Lina.

Tips og råd til hva du som pedagog kan tenke på

Pedagogikk, fremgangsmåter og strategier som fungerer godt for elever med nedsatt funksjonsevne, fungerer like godt for andre elever. Tipsene og rådene fra Lina er generelle. Hvert barn er unikt, noe som betyr at man må prøve seg frem for å finne individuelt tilpassede løsninger.

1. En tydelig grunnstruktur er gunstig for alle

En permanent grunnstruktur i kombinasjon med individuell tilpasning gjør at selv personer med kognitive vansker kan holde følge. Skriv opp dagens aktiviteter på tavlen. Bilder gjør det lettere å visualisere ting. Gjør det gjerne til en rutine.

«Kalkulatoren må bety at vi skal ha matte i neste time?!»

2. Kommuniser tydelig og gå inn for å skape interesse

Siden autister ofte tolker ting bokstavelig, er det viktig å bruke et konkret språk for å unngå misforståelser. Og det er minst like viktig å forsikre seg om at alle virkelig forstår. Det holder ikke å sette elevene i arbeid når konsentrasjonen svikter. Det er viktig å gjenta informasjon og hele tiden følge opp.

Prøv å variere kommunikasjonen. Vekk oppmerksomhet ved å undervise på en fengende og entusiastisk måte. Bruk kroppsspråket ditt, varier toneleiet. Prøv å legge merke til hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Involver elevene og still spørsmål, helst på en uventet måte. Bilder og illustrasjoner hjelper.

«Om jeg kan slå opp på side 27? Klart det!»

3. Hjelp elevene til å forutse hva som skal skje

Alt som bryter en rutine, er et potensielt uromoment. Akkurat som nye situasjoner. Hvis du er diagnostisert med autisme, kan du ofte bli engstelig, gjerne på en måte som det er vanskelig å sette ord på. Du trenger å vite hva som vil skje. Hva som forventes av deg. En helt vanlig skoleutflukt må forberedes, visualiseres og gjennomgås på forhånd. Ellers risikerer man at eleven gjør alt han kan for å slippe å være med på utflukten.

«Hva skal vi egentlig gjøre i skogen?»

4. Demp inntrykkene med skjermer og øreklokker

Hvem har ikke sittet i et fullsatt, bråkete klasserom og hatt problemer med å konsentrere seg? Særlig elever med ADHD eller ADD kan trenge skjermer og øreklokker for i det hele tatt å kunne jobbe. Det kan også være lurt å sitte i nærheten av læreren.

«Hva sa du, sa du?»

5. En pause kan bety ulike ting for ulike personer

Det er lett å se pausen som en friaktivitet som alle gleder seg til, men den kan også være slitsom og belastende. For elever med autisme kan vansker med å forstå det sosiale spillet føre til frustrasjon og utmattelse som man tar med seg tilbake til timen. Her må man hjelpe elevene til å forstå hva som foregår i pausen, og hvilke spilleregler som gjelder.

Hvordan får man bli med på forskjellige leker? Hvilke regler må man følge? Akkurat som det kan være nyttig å lære seg hvordan man blir en del av fellesskapet, kan det være godt med avkobling eller hvile. Pausene må med andre ord tilpasses den enkelte.

«Hoppe paradis? Kast grisene?»

Tekniske hjelpemidler

Time Timer

Uttrykket har aldri vært mindre diffust. Og godt er det, for tid kan være diffus. Ekstra diffust hvis du har funksjonshemminger. En klokke i form av en rød sirkel som «spises opp» etter hvert som tiden går, viser tydeligere hvor lange eller korte 5 minutter faktisk er. Ved å gjøre tiden mer begripelig reduserer du stress og skaper litt fred og ro i hverdagen.

Digitale tavler

Skriv og tegn akkurat som på en vanlig tavle, samtidig som du kan benytte deg av de uendelige ressursene på internett. Tavlens digitale overflate gjør det mulig å bruke interaktive øvelser, digitale leksjoner og presentasjoner. Det har vist seg at barn som bruker interaktive tavler, utvikler språket sitt raskere og bedrer den sosiale læringen.

Apper som støtte

Selvfølgelig finnes det også apper for personer med nedsatt funksjonsevne. Apper som i bunn og grunn kan være nyttige for de fleste elever. Kommuniser med bilder. Test hukommelsen, forstå klokken bedre og lær deg å planlegge. Søk etter «apper som støtte». Så er det bare å velge og vrake.

superkraft

Les også:De vil spre nettkjærlighet i skolene

1 oktober 2019

Tagger