Utvikle deg eller dø – slik skapes innovasjon

I en digitalisert verden der utviklingen går raskere enn noensinne, er innovasjonsevne en avgjørende faktor for bedrifters framgang. Å raskt kunne lansere nye produkter og tjenester, omstille sin forretningsmodell og tilpasse virksomheten til nye forutsetninger blir viktigere for å overleve.

Det er lett å tenke at innovasjon bare handler om hippe startup-bedrifter med bordtennisbord og saosccekker, eller store selskaper med mye penger og store forskningsavdelinger. Men innovasjon er faktisk en nødvendighet for alle bedrifter.

– Den enkleste definisjonen av innovasjon er «nye ideer som skaper verdi». For en bedrift er det bra å tenke på hva man vil oppnå med sin innovasjon. Det kan være alt fra å få flere kunder og bedre omsetning, til å forandre musikkbransjen fra grunnen, som på min tidligere arbeidsplass, sier Sofie Lindblom, tidligere Global Innovation Manager i Spotify.

I dag er hun daglig leder og gründer av bedriften Ideation360 som hjelper bedrifter med å bygge opp sin innovasjonsevne for å kunne nå sine mål.

– Noen tror at innovative bedrifter er født slik, eller at det bare er flaks. Det er en stor misforståelse. Selskaper som er gode på dette, jobber ekstremt systematisk med innovasjon, fortsetter hun.

Noen tror at innovative bedrifter er født slik, eller at det bare er flaks. Det er en stor misforståelse. Selskaper som er gode på dette, jobber ekstremt systematisk med innovasjon.

Sofie Lindblom.
Foto: Jonas Åman.

Ta vare på organisasjonens idéer

Det handler om å skape en kultur i bedriften, der idéer som kan lede til nye innovasjoner tas vare på. Disse idéene kan komme fra medarbeidere, men like gjerne fra kunder, partnere eller konkurrenter. I tillegg til at det må finnes et system for å samle inn idéene, må det også gå raskt å sortere dem, slik at de beste kommer til overflaten. Og så gjelder det å teste hvilke idéer som faktisk holder mål.

– Alle kan ha en idé. Det vanskelige er å organisere idéene i grupper, teste dem og finne ut hva som passer markedet, kunden og verden slik den ser ut akkurat nå. Mange idéer faller på at de kommer for tidlig. Radikal innovasjon kan ta årrekker, sier Sofie Lindblom.

Mange har sikkert vært med på ulike enkeltinitiativer i bedrifter der man for eksempel gjennom en konferanse skal brainstorme fram nye idéer til innovasjoner. Men selv om konferansen oppleves som vellykket, er det fort gjort at det likevel ikke leder til noen varig endring. Dette kaller Sofie Lindblom for ”workshop-syndromet”.

– For at det ikke bare skal ende med løst snakk trenger man å sette strategiske rammer. Start med å se på hvilke trender i omverdenen som kommer til å påvirke oss, og hva vi kan gjøre for å møte dem. Så kreves det en fasilitator som er vant til å få i gang en kreativ prosess. De fleste av oss er ikke vant til å tenke kreativt. Man må også bygge en dynamikk i gruppen som gjør at man stoler på hverandre og tør å teste ut nye idéer, sier Sofie Lindblom.

Kortere sykluser øker behovet for innovasjon

– Behovet for innovasjon har alltid fantes, men syklusene er kortere i dag. Ta verkstedindustrien som eksempel. Før tok det kanskje ti år fra en prototype var laget til at det ferdige produktet fantes ute på markedet. Det funker ikke lengre, sier Saeid Esmaeilzadeh. Han er serie-entreprenør og en av gründerne til foretaksgruppen Serendipity som har nærmere 2 000 ansatte og virksomhet i over 80 land.

– Vi er firmabyggere og inkluderer bedriftene veldig tidlig i prosessen. Vi har sett hvis man bygger autonome enheter som driver innovasjonsprosjekter, der personene kjenner et eierskap, har de større insentiv og bedre sjanser til å lykkes, enn om personene bare drives av ordrer høyere opp i organisasjonen, sier han.

En måte å teste om en idé holder, er så tidlig som mulig å finne en kunde som er villig til å betale for løsningen den nye innovasjonen tilbyr. Men også da gjelder det å være åpen for at mye kan skje i løpet av reisen.

– Oftest har vi en idé om hva vi vil gjøre når vi treffer en kunde og innleder et samarbeid, men i prosessen merker vi at det ikke var helt som vi hadde tenkt oss, eller at kundens behov egentlig så annerledes ut, sier Saeid Esmaeilzadeh.

Selv om man har et godt produkt nå, så kommer det ikke til å leve evig. Verden utvikles, og de som ikke henger med i utviklingen, vil forsvinne. Man kan ikke leve på gamle meritter.

Saeid Esmaeilzadeh.
Gründer av foretaks-gruppen Serendipity.

Våg å tenke i nye baner

En av de vanskeligste beslutningene å ta for en bedrift, er å våge å kannibalisere på et produkt som man tjener penger på. For å overleve gjelder det hele tiden å se framover, og ikke hvile på laurbærene. Mange eksempler gjennom historien viser bedrifter som har trodd altfor mye på sitt bestselgende produkt, til å innse hva som venter rundt hjørnet. Kodak ville ikke hoppe på digitalfoto, Nokia fnøs av telefoner med touchskjerm og svenske Facit innså for sent at framtidens kalkulatorer ikke skulle inneholde noen gir.

– Även om man har en bra produkt nu så kommer den inte att leva för evigt. Världen utvecklas och de som inte hänger med i den utvecklingen kommer att försvinna. Man kan inte leva på gamla meriter, säger Saeid Esmaeilzadeh.

– Å skape en innovasjonskultur i egen bedrift er også en måte å attrahere riktig kompetanse. Dyktige personer vil jobbe i bedrifter som skal framover, sier Sofie Lindblom, og fortsetter:

– Gjennomsnittsalderen for bedrifter er 10-15 år, forutsatt at man overlever sin treårsdag. Innovasjon er nøkkelen til å holde seg relevant. Mange bedrifter tenker på forandring når det går dårlig, men ikke når det går bra. Da kan det allerede være for sent.

Artikkelen er også en del av vårt magasin Solutions. Klikk her for å lese magasinet i sin helhet.