Bærekraftig skjermbruk omfatter hele skjermens livssyklus, men også at den som bruker skjermen har det bra i løpet av tiden. Her er noen viktige ting å tenke på som tjener både medarbeiderne og miljøet.
Det finnes flere ting som du som skal kjøpe skjerm kan gjøre for å redusere miljøbelastningen. Det mest konkrete er å se på hvilken energieffektivitet skjermen har ifølge skalaen i den europeiske energimerkingen. Det spenner mellom A-E, der A er best og E er verst. En større skjerm bruker sannsynligvis mer energi enn en mindre, men kan likevel ha en bedre merking ifølge skalaen, forutsatt at den er mer energieffektiv.
To andre merkinger å se etter om du vil ha best mulig miljøytelse er TCO og Energy Star. TCO er en bærekraftsertifisering med sosiale og miljømessige krav, der også helse og sikkerhet er viktige aspekter. Kravene baseres på hele produktets livssyklus og verifiseres av en uavhengig part før og etter sertifiseringen. Energy Star-etiketten er basert på at produktet må bidra til en betydelig energibesparing, og energibruken må være målbar og blitt testet i et EPA-godkjent laboratorium.
Rett skjerm til rett oppgave
Hvilken eller hvilke skjermer en medarbeider trenger kan variere fra person til person. Noen liker å ha en stor skjerm, andre må ha tre skjermer samtidig, og noen foretrekker kanskje å jobbe med kun laptop-skjermen. Det er viktig at behovet styrer sånn at medarbeiderne ikke har en for stor skjerm eller unødvendig mange skjermer.
En større skjerm fører til høyere energibruk, men også en potensielt større risiko for nakkeplager. Jo større skjerm du har, jo lengre unna bør du sitte. Dette for at du skal slippe å bevege hodet for mye når du ser på skjermen. Har du flere enn en skjerm foran deg oppstår det et annet problem. Øynene er følsomme for kontraster, og når blikket vandrer fra skjermens lyse overflate over den mørke rammen (som de fleste skjermer har) og inn på neste lyse overflate, innebærer dette en belastning for øyet. Du som trenger flere skjermer kan dempe belastningen gjennom å lete etter en skjerm med lys (eller ingen) ramme, i stedet for en mørk.
Standby-modus er nok
Å skru av datamaskinen om natten har lenge vært en kjepphest i miljøsammenheng. Men faktumet er at så lenge skjermen er i standby-modus er energiforbruket ubetydelig; på en moderne skjerm er det ofte under 0,5 watt. Om skjermen står i standby hele den tiden du ikke jobber blir det rett over tre kilowattimer i løpet av et år, noe som tilsvarer knapt 50 gram karbondioksidekvivalenter for norskprodusert strøm. En påslått skjerm bruker mellom 20-30 watt, så derfor bør du sørge for at skjermens strømsparingsmodus er aktivert når du ikke bruker datamaskinen. Og når du allerede er inne i innstillingene kan du passe på å vri ned lysstyrken. De fleste skjermer leveres nemlig med lysstyrken innstilt på 100 prosent, noe som verken er bra for øynene eller miljøet. Riktig nivå avhenger av type skjerm, lyset i omgivelsene og personlige preferanser, men bruker å ligge på mellom 40-75 prosent.
Gjenbruk sparer mest
Det som krever mest energi i skjermens livssyklus er selve produksjonen. Derfor innebærer det en stor gevinst for miljøet, og for lommeboken, om bedrifter som skal bytte ut sine skjermer leverer dem inn til gjenbruk i stedet for resirkulering. I 2018 ble 90 prosent av de 83 000 produkter som kom inn via Dustins program for innsamling gjenbrukt. Det tilsvarer en karbondioksid-besparelse som er like stor som alle Dustins transporter og tjenestereiser til sammen.
Slik jobber du ergonomisk foran skjermen
- Du skal sitte sånn at du kan ha føttene på gulvet og helst ha mer enn 90 graders vinkel i hoften.
- Underarmene skal kunne hvile mot skrivebordet med albuene i 90 graders vinkel, og når du skriver skal du helst ha albuene så nært kroppen som mulig.
- Skjermens øvre kant skal være i samme høyde som dine øyne, og skjermen skal være på 90-100 centimeters avstand fra øynene (med utgangspunkt i en 24-tommres skjerm).
- 20-20-20-regelen: for å trene øyemuskulaturen bør du hvert 20-ende minutt fokusere blikket på noe på 20 fots avstand (knapt 7 meter) avstand (eller lengre bort) i 20 sekunder.
Kilde: Karin Rahmner, ergonom og fysioterapeut på Previa
