65 prosent av barna som går på barneskolen i dag kommer som voksne til å få yrker som ikke engang eksisterer i dag. I et arbeidsmarked i rask endring er det evnen til hele tiden å lære nye ting som gir fremgang. Vi viser hvordan mikrolæring kan hjelpe deg og dine nye kollegaer på veien.
Ny teknologi gir ikke bare opphav til nye forretningsidéer, det påvirker også arbeidsdagen vår. Ifølge rapporten The Future of Jobs fra World Economic Forum vil antallet jobber vokse i mange sektorer de neste årene, men ny teknologi vil endre hva jobbene krever av oss. Dette vil igjen stille høye krav til kompetanseutvikling både hos enkeltpersoner og bedrifter.
Samtidig tilbyr teknologien muligheter også her, og i de senere årene har såkalt mikrolæring økt eksplosivt i popularitet.
Mikrolæring er en pedagogisk modell der du deler opp kurset ditt i mye kortere intervaller som kursdeltakeren kan gjøre på sin mobil (eller datamaskin) hvor og når de vil – og har fem minutter til overs. Tenk tutorials på Youtube der man på fem minutter kan lære seg å gjøre en avansert flette, bake en kake eller bytte dekk på bilden, men oversett det til læring innen jobb i stedet.
– Jeg vil si at mikrolæring var den absolutt største trenden innen vår bransje i 2018, sier Benjamin Palmqvist, salgssjef i e-læringsbedriften Tictac.
Læring uansett når, hvor og hvem
– Særlig i store, geografisk utspredte organisasjoner kan det være vanskelig å planlegge fysiske kurs der alle kan delta, men med mikrolæring kan du porsjonere ut læringen til alle, uansett hvor de er og når de har tid.
Dessuten krever ikke mikrolæring at den ansatte setter av tid i kalenderen ettersom kursene er tilgjengelig direkte i mobilen når det skulle dukke opp en liten pause.
– Ettersom man tar del i kunnskapen i sitt hverdagsliv, og implementerer kunnskapen parallelt med sine hverdagslige arbeidsoppgaver, får man fordeler som ikke er mulig med noen annen utdanningsform, sier Benjamin Palmquist.
Akkurat som alt annet gir mikrolæring ulik uttelling for ulike ting. Skal du lære deg enkle avgrensede arbeidsoppgaver eller komplementere allerede eksisterende kunnskap kan det fungere utmerket. Skal du derimot lære deg mer kompliserte ting, eller gi deg inn på et helt nytt kunnskapsfelt kan mikrolæring føre til fragmentert informasjon og vanskeligheter med å få overblikk.
Forberede seg på fysiske møter
Dessuten mener Benjamin Palmquist at det finnes områder der mikrolæring aldri kan slå det fysiske møtet mellom mennesker.
– Visse funksjoner krever at vi møtes og interagerer med hverandre. Derimot kan du gjennom mikrolæring gi forkunnskaper, sånn at alle deltakere er bedre forberedt ved det fysiske møtet, og etterpå kan du forsterke det du har lært deg via mikrolæring. På den måten skaper du forutsetninger for alltid å utvikles på jobben.
Fem steg for vellykket mikrolæring
1. Tenk gjennom hvem som skal gå på kurset, hvilke forkunnskaper de har og hva du vil at de skal lære seg. Passer det for mikrolæring, eller bør du bruke en annen pedagogikk?
2. Om mikrolæring passer, tenk da på om alle dine ansatte har samme forkunnskaper og dermed kan gå på samme kurs, eller om du må tilpasse kursenes innhold eller struktur til ulike grupper.
3. Ofte brukes mikrolæring når bedriften skal gå gjennom en forandring eller vil få alle til å dra i samme retning. Da får du mest effekt om alle i en gruppe tar kurset samtidig, og du kan også forsterke kurset med for eksempel mikrobudskaper på plakater på pauserommet.
4. Ikke kjør for mange mikrokurs parallelt. Da blir det lett rotete og pedagogikken mister sin funksjon.
5. Når kurset er ferdig, ikke glem å evaluere. Som med all annen utdanning må du vurdere om det fungerte som du håpet på, og så må du tørre å gjøre endringer for å nå dit du vil.
Les også:
Fremtiden krever en forretningskultur der kreativiteten strømmer
The Future of Jobs Report 2018
