Merete Hverven: "Vi vil bruke mer tid på folk"

Merete Hverven skal endelig få lede Visma utenfor pandemiens mørke skygge. Vi snakker om endring, utvikling og hackede kassasystemer.

Merete Hverven er tilbake på Vismas hovedkontor i Oslo. Endelig. Hennes yngste datter har hatt sin første dag på skolen. På plass, sammen med klassekameratene. Etter et og et halvt år med unntakstilstand, begynner livet forsiktig å nærme seg en slags normaltilstand.

– I Visma har vi lenge snakket om "den nye normalen". Hvordan blir det nå når vi kommer tilbake til kontorene? Når elevene kan gå på skolen slik de pleier? Vi har mye positivt å se frem til.

Kjøpte 37 selskaper i 2020

Jeg snakker med Merete Hverven over Google Meet. Ett av mange digitale verktøy som for et par år siden bare angikk noen få, men som en pandemi senere har blitt en uunnværlig del av manges hverdag.

– Det hersker ingen tvil om at covid har drevet digital endring. På bare tre uker i mars 2020 gjorde samfunnet et teknologisk sprang som normalt ville tatt oss et tiår, sier hun.

Endring er, på sett og vis, Vismas levebrød. Konsernet har 13 600 medarbeidere og omsetter for nesten to milliarder euro. De vokser dessuten raskt. Bare i løpet av 2020 kjøpte Visma 37 bedrifter. Forretningsideen er å hjelpe offentlig og privat sektor med effektivisering ved hjelp av digitale tjenester og mykvare.

Jeg vil sitte i førersetet og drive forandringen fremover, ikke i baksetet der jeg prøver å henge med på forandringene som allerede har kommet.

97 prosent liker ikke forandring

Visma er en nøkkelvirksomhet i digitaliseringen som på kort tid transformerte hele samfunnet. Samtidig er Merete Hverven fullt klar over at endring er vanskelig. Hun forteller at studier viser at 97 prosent av oss ikke liker det.

– Man kan forstå det behovet for trygghet. Jeg liker endring når jeg kjenner at det er bra for samfunnet, medarbeidere og meg selv personlig. Men jeg vil sitte i førersetet og drive endringen, ikke i baksetet og forsøke å henge med på endringer som allerede er her.

For Visma har en viktig omstilling vært å gå fra on-premise-løsninger til skybaserte tjenester. De siste to ti årene har bedriften investert mye i å forberede seg på å møte etterspørselen. I dag står skyen for 80 prosent av omsetningen.

Jeg tror ikke på det å dytte kunder inn i nye løsninger, men vi har ventet på dem.

– Vi skal være lengst fremme når det gjelder cloud, AI og utvikling. Kundene forventer det av oss. Men jeg tror ikke på å dytte kundene våre inn i nye løsninger uten at de er klare for det selv. Når de selv ser at det gagner virksomheten å gå over til moderne skytjenester, da er vi klare til å hjelpe dem. Det gjelder å tenke langsiktig og investere i fremtidens teknologi.

IT-sikkerhet, Kaseya og Coop

Med digitaliseringen kommer også nye sikkerhetsutfordringer. SolarWinds-angrepet i starten av 2020 er det mest spektakulære angrepet på mange år. Russiske hackere penetrerte hundrevis av amerikanske bedrifters og myndigheters datasystemer (inkludert Pentagon og NSA).

Da Vismas underleverandør Kaseya ble hacket i sommer, førte det også til dramatiske samfunnseffekter i vår nærhet. Coop-butikker over hele Sverige ble tvunget til å stenge da kassasystemene havarerte.

– Man kan selvsagt spørre seg om en skytjeneste er mindre sikker enn en on-premise-løsning. Men alle Kaseyas kunder ble utsatt for dette angrepet, uavhengig av om de brukte skytjenester eller on-premise-løsninger.

Hun peker på at IT-sikkerhet blir viktigere for hvert år, i takt med at snart alle deler av samfunnet kobles på internett.

– På samme måte som vi i løpet av to tiår har investert i skytjenester, investerer vi i å ha de beste sikkerhetsekspertene hos oss. En annen utrolig viktig del er rask recovery om noe skulle skje. Der har vi satset og utviklet den bredden og de ressursene som kreves.

Mangfold gir oss sterkere team

I tillegg til å spå fremtiden, investere i neste utviklingssteg og forsøke å ligge et skritt foran cyberkriminelle, har Merete identifisert ytterligere en avgjørende faktor for fremtiden. Det er noe hun innså før hun tiltrådte som administrerende direktør. Da hun ledet Vismas HR-arbeid:

– Alle er ulike, og nettopp det er vår styrke. Alle skal komme på jobb og føle seg verdsatt for den de er, med alle sine styrker og svakheter. På den måten kan vi bygge sterkere team sammen.

Du lærer så mye mer av å jobbe med mennesker som er annerledes enn deg selv.

Homososialitet er et velkjent problem i IT-bransjen. Mange utviklere og sjefer er menn med ganske like bakgrunner og holdninger. Det kan føre til at produkter bygges for en relativt smal krets av mennesker, til tross for at de skal brukes av alle samfunnsgrupper. Merete Hverven er fast bestemt på å ikke gå i den fella.

– Vi vet at team med mangfold skaper mye mer engasjement, mer innovasjon, bedre produkter og har lavere turnover. Du lærer så mye mer av å jobbe med mennesker som er annerledes enn deg selv. Et team fullt av menn som likner på hverandre kommer selvsagt raskt til å bli enige om hvordan et produkt skal se ut, fordi de ønsker seg samme brukeropplevelse. Et team fullt av kvinner som likner hverandre gir ikke noe bedre resultat.

– Vi må ha masse kvinner og menn sammen, med ulike tanker om hvordan produktet skal se ut. Da kan vi ta bedre hensyn til sluttbrukernes behov.

– Som et stort tech-konsern og arbeidsgiver er det veldig viktig for oss at vi er med på å bidra til en mer bærekraftig, åpen og likestilt verden.

”Vi vil ikke gjøre noen arbeidsløse”

Ambisjonen for de neste årene er tydelig: Visma skal fortsette å vokse. Konsernet er på vei til å utvikles fra et rent nordisk til et europeisk selskap.

– Om fem år håper jeg vi har enda flere kunder og at vi bidrar til å gjøre samfunnet enda bedre. Men selv om digitaliseringen gjør samfunnet mer effektivt, vil vi ikke gjøre noen arbeidsledige. Vi vil at man skal kunne bruke mer tid på mennesker ved å bruke mindre tid på administrasjon.