Hvordan ser fremtidens jobber ut? Det spørsmålet får Johannes Koponen i den finske tankesmien Demos Helsinki ofte.
Hvor annerledes vil jobbene være om 20 år sammenlignet med i dag?
– Om 20 år har de teknologiske framskrittene sannsynligvis gjort oss i bedre stand til å utføre de oppgavene vi gjør i dag. Som et resultat vil det være flere mennesker med liknende kvalifikasjoner, noe som igjen vil lede til et økt antall lavlønnsjobber.
Roboter kan allerede i dag gjøre enkle arbeidsoppgaver. Er dette fremtidens trussel?
– Det finnes to mulige scenarioer: Enten utføres lavlønnsjobbene av maskiner, og da konkurrerer lønnen til mennesker med prisen for automatisering. Eller så utfører mennesker de jobbene som maskiner ikke kan gjøre, for eksempel innen de delene av omsorgen som krever menneskelig kontakt. Mye taler for det første scenarioet, ettersom det ennå ikke finnes noen rangering som setter høy verdi på yrker som bygger på menneskelig kontakt.
Betyr dette at mennesker ikke kommer til å ha noe å gjøre?
– Tvert imot, det kommer aldri til å ikke finnes jobber(denne setningen er forferdelig, jeg skriver den om til «det vil alltid finnes jobber»). For eksempel vil vi måtte jobbe mye for å fikse klimaendringen gjennom en lang rekke oppgaver: å gjøre research, plante trær, sette opp solpanel og å forstå den endrede atferden hos oss mennesker.
Hvor stor rolle spiller ny teknologi i utviklingen av framtidens jobber?
– Ny teknologi kan endre alle bransjer, men det er for eksempel lite sannsynlig at kunstig intelligens helt vil erstatte visse yrkesroller eller løse alle våre problemer. Nye teknologier bør i stedet sees som verktøy som gjør at vi mennesker kan utføre nye oppgaver eller bli bedre på det vi allerede gjør.
Fysiske arbeidsplasser – eksisterer de i framtidens digitale samhold?
– Jobber vil alltid utføres på fysiske steder ettersom mennesker har fysiske kropper. Tanken om at alle jobber tidligere ble utført i fabrikker er ikke helt sann. Rørleggerne har alltid utført jobben sin der det er rør og ledninger og konsulenter jobber alltid hos sine kunder.
– En interessant diskusjon er det økte tempoet i arbeidet takket være bedre muligheter for multitasking ved hjelp av digitale verktøy. Det ser ut til å være en enighet rundt at den økte produktiviteten ikke har ledet til at vi mennesker har mer tid til å lese, være nysgjerrige og hvile – men i stedet har ført til at vi faktisk har mindre tid. Dette er en utvikling som er spennende å følge og finne løsninger på.
Navn: Johannes Koponen
Alder: 34 år
Familie: Samboeren Sanna og datteren Edith.
Aktuell med: Forskningsprosjekt innen temaene fremtidens arbeid, helse og teknologi for Demos Helsinki.
