Overgangen fra å handle med produkter til å handle med tjenester, den såkalte tjenestefiseringen, øker i en rasende fart. For deg som entreprenør betyr tjenestefiseringen at du kan fristille ressurser som du istedenfor kan bruke på kjernevirksomheten. Samtidig får du betydelig bedre kontroll over kostnader og en helt annen fleksibilitet. Skaler opp eller ned, slipp overflødige ressurser og bidra til et mer bærekraftig samfunn.
Den pågående digitaliseringen handler nå om langt mer enn teknologisk utvikling. Forandringene merkes i mange – for ikke å si alle – deler av samfunnet. I dagens næringsliv får bransje etter bransje oppleve hvordan etablerte forretningsmodeller kommer til kort når nytenkende aktører kommer på banen.
Overgangen til å handle med tjenester i stedet for produkter er en del av denne utviklingen. Det kalles ofte tjenestefisering eller «Everything As a service», alt kan være en tjeneste.
Det begynte med programvare og annen IT, der «Software As a service» – SaaS, programvare som tjeneste – er et tidlig eksempel. Det nye er altså XaaS, der X-en står for … ja, hva som helst. Denne raskt økende trenden påvirker flere og flere områder i hverdagen vår, og gjelder både bedrifter og privatpersoner.
As a service-utviklingen forsterker også potensialet i kommende løsninger med 5G- og Internet of Things-teknologien, noe som er grunnleggende for et bærekraftig samfunn.
Niklas Carlheim-Müller, General Manager for XaaS innen Ericsson Digital Services Business Area.
Det økte serviceelementet er absolutt ikke et nytt fenomen. Vi har sett en del av dette i de siste tiårene, der selskapene i økende grad har fokusert på kjernevirksomheten og overført andre deler til eksterne aktører. Men det store steget i utviklingen kommer nå, når internettbruken har nådd nye nivåer, oppkoblingene har blitt stadig raskere og avanserte IT-løsninger med virtuelle servere og skyløsninger, er blitt utviklet.
– For kunden er det enkelt å se fordelene med for eksempel Software As a service. Først og fremst blir det en bekymringsfri IT som frigjør ressurser som kan legges til kjernevirksomheten, sier Carl-Henrik Göth, salgssjef hos Dustin.
Bedre kontroll over kostnader
I tillegg innebærer skiftet fra produkt til tjeneste at det økonomiske bildet blir helt annerledes: Man går fra tunge engangsinvesteringer til å betale for bruk.
– Det gir en betydelig bedre kostnadskontroll, samtidig som det gir en helt annen fleksibilitet. Det går raskt å skalere opp eller ned tjenestene, sånn at man ikke trenger å risikere å bli stående med overflødige ressurser i form av for eksempel programpakker med fulle lisenser.
De bedriftene som går over fra produkt- til tjenestetilbud, møter både muligheter og utfordringer. Når kundene slipper unna tunge investeringer og i stedet for tegner en form for abonnement eller annen tjenesteavtale, blir naturligvis terskelen for et kjøp lavere. Det fører igjen til at bedriften må endre sine forretningsmodeller, siden inntektene ikke lenger kommer i store ”klumper”, men gradvis i form av løpende kostnader. For visse bedrifter er dette en utfordring, for andre en fordel.
Niklas Carlheim-Müller, General Manager for XaaS i Ericsson Digital Services Business Area, konstaterer at det endrede forretningslandskapet påvirker Ericsson og telekom-operatørene.
– Når det gjelder telekom-operatørene handler det om å bytte fra teknologidrift til å håndtere kundeopplevelser, noe som blir mulig ved at Ericsson – i en As a service-modell – bygger og drifter teknologien, sier han.
Større fleksibilitet
Han løfter frem samme kundefordeler som Carl-Henric Göth, nemlig at kundene bare betaler for det de bruker, økt kostnadskontroll og at de får en høyere fleksibilitet når de kjøper kapasitet ”on demand”.
– Dessuten får kundene alltid tilgang til den nyeste programvaren vi har utviklet. Det er en agil prosess, med kontinuerlige forbedringer og tillegg.
Ericsson har også kunnet begynne å bruke en høyere grad av automasjon når de skal koble på nye kunder. De korte ledetidene gjør at det går raskt for kunden å komme i gang og dra nytte av tjenestene.
Overgangen fra at kundene eier og forvalter sine produkter, til at man får tilgang til en tjeneste via oppkobling, betyr selvfølgelig at det genereres mye data i disse strømmene. Databeskyttelse og eierskap blir et viktig spørsmål, og Carlheim-Müller forteller at dette alltid bestemmes sammen med kunden.
– Generelt kan man si at kundene eier all input- og outputdata som genereres når de bruker tjenestene. Vi får tilgang til systemrelatert data, noe som spesifiseres tydelig i kontrakten. Men ettersom vi jobber med business-to-business-kunder er de som regel veldig bevisste på at den dataen vi har tilgjengelig, brukes til å utvikle våre tjenester på en måte som kommer dem til gode, sier han.
Carlheim-Müller ser store fordeler med utviklingen mot økt tjenestefisering, også på et overordnet nivå i samfunnet; Det kan for eksempel bidra til økt bærekraft, mener han.
– De nye forretningsmodellene gjør det mulig å forenkle prosesser, noe som muliggjør en mer effektiv utnyttelse av ressursene.
Bærekraftig samfunn
As a service-utviklingen forsterker også potensialet i kommende løsninger med 5G- og Internet of Things-teknologi, noe som er grunnleggende for et bærekraftig samfunn.
Noe som fører oss til verdenen utenfor IT, der vi allerede har sett ulike innovative løsninger i skiftet fra produkt til tjeneste. Et eksempel er å ikke kjøpe inn skrivere til kontoret, men i stedet betale en leverandør (som plasserer en skriver på kontoret) for hver utskrift. Eller hvorfor ikke som på Amsterdams flyplass Schiphol, der man i stedet for å kjøpe lamper og armaturer leier inn Philips for å levere lys som tjeneste.
– Den overordnede forandringen er at bruken er satt i fokus, i stedet for eierskap, sier Jörgen Ramnelöv, trendanalytiker og Head of Trends på Buzzter.
Fra et forbrukerperspektiv er det basert på en underliggende holdningsendring, sier han.
– Tidligere har eierskap vært sterkt knyttet til status. Nå viser en rekke studier at dette endrer seg, ikke minst blant de yngre.
Dette kan kobles opp mot andre tendenser i samfunnet, som en økt interesse for delingsøkonomi som et alternativ til eierskap. Noe som selvfølgelig gir en direkte innvirkning på bærekraft – færre produkter betyr redusert miljøpåvirkning når ressursutnyttelse, energibruk under produksjon og utslipp under transport er begrenset.
– Mobility As a service, altså mobilitet eller reise som tjeneste, er et interessant parallelt fenomen i denne sammenhengen. Det pågår noen prosjekter i Sverige der man knytter sammen alle transportmuligheter, fra kollektivtrafikk og taxi til bilpooler og leiesykler, sånn at man i hvert enkelt tilfelle kan se hvordan man billigst, raskest eller mest miljøvennlig kommer seg fra A til B.
Tidligere har eierskap vært tydelig koblet til status. Nå viser flere undersøkelser at dette er i endring, ikke minst blant de yngre.
Jörgen Ramnelöv, Trendanalytiker og Head of Trends i Buzzter.
Et annet miljøaspekt – det økonomiske – drar også nytte av den økte tjenestefiseringen. – Ifølge Business Sweden øker tjenestesalget innen svensk industri raskt, og trenden vil fortsette. De hevder at det bør være mulig å skru opp tempoet enda mer, slik at det vil bli en omfattende tjenesteoppgave for hele næringslivet, med store elementer av automatisering. Dette kan bety at landets vekst i BNP vil øke til 6 prosent, og at eksporten av tjenester vil nå opp mot 11 prosent, spås det i en rapport med beskrivelser av ulike fremtidige scenarier *.
Redusert kostnadsgrense
På samme måte som i IT-bransjen, vil leverandører på andre områder dra nytte av det faktum at kostnadsgrensen reduseres når store investeringer erstattes av løpende kostnader for kunden. Men ifølge Jörgen Ramnelöv er leverandørens store fortjeneste fra tjenestefiseringen å kunne få tilgang til data fra bruken.
– Gjennom å analysere disse dataene, får de utrolig verdifull informasjon om hvordan deres produkter eller tjenester brukes – sannsynligvis i sanntid hvis de vil. Dette gir gode muligheter for å tilpasse og utvikle tilbudene og hele tiden gjøre de mer attraktive. Innsiktene betyr også at de kan se hvilke perifere tjenester kunden kan ha nytte av.
Mer utviklede tjenester kan bli et viktig konkurransedyktig verktøy når denne utviklingen fortsetter. Men en enda viktigere faktor er tillit, sier han.
– Det finnes en betydelig sårbarhet i det digitale samfunnet. Når vi frigjør mer og mer av vår egen kontroll, må de vi ansetter virkelig sørge for å levere tjenestene, og ikke forsvinne fra markedet. En form for avhengighet mellom kunde og leverandør blir enkelt dannet, spesielt om vi deler våre data slik at leverandøren kan tilpasse tjenesten til våre individuelle behov. Avhengighet betyr at forholdet blir sårbart, og derfor blir merkevarebygging et stadig viktigere fokus for selskapene i fremtiden.
* Tjänesterevolusjonen – en global möjlighet för Sverige och svenska företag, Business Sweden.
Vil du vite mer?
Vi tilbyr IT-tjenester og løsninger som lar deg fokusere på virksomheten din. Spesialistene våre hjelper deg gjerne med å finne rett løsninger for akkurat deg.
