Mannen fra fremtiden

Møt Daniel Akenine, nasjonal teknologisjef i Microsoft, i en samtale om trender, cybertrusler og våre menneskelige egenskaper. «Det er ikke utviklingen av teknologi det handler om, men de nye samfunnstrendene som teknologien gir opphav til».

Hvilke teknologiske innovasjoner vil nå et vendepunkt i årene som kommer?

– AR-teknologi i briller og kontaktlinser. Det skal ta over funksjoner fra dagens mobiltelefoner, svarer Daniel Akenine, nasjonal teknologisjef i Microsoft Sverige.

– For bedrifter og organisasjoner vil det være en hygienefaktor å ha løsninger for å alltid tilby digitale møter, uansett situasjon, så langt det er mulig.

Han spår at det innen ti år finnes teknologi for å utsette menneskelig aldring. Men det vil være dyrt og derfor kun tilgjengelig for noen få.

Hvilket spørsmål bør stå høyt på bedriftenes agenda akkurat nå?

– Akkurat nå tenker alle på sikkerhet, og det synes jeg er bra. Det har vært en naivitet. Vi har ikke reflektert så mye som vi burde over hva som kan skje.

På Akenines bord ligger blant annet tekniske policies og strategispørsmål. Han mener at du som bedriftsleder må akseptere at teknologien i dag er grunnlaget for all menneskelig utvikling, noe som også må gjenspeiles i din forretningsmodell. At tiden for den første fasen av digitaliseringen, for å effektivisere, er utløpt.

Den nye fasen betyr at mennesker ved hjelp av AI kan gjøre ting vi aldri har gjort før. Og til slutt, at fremtiden er mer menneskelig, ikke mindre.

“Vi kan ikke straffe en algoritme”

Du er utdannet sivilingeniør og har studert teknisk fysikk, økonomi og jus. Hvorfor jus?

– De siste årene har vi sett en utvikling der teknologien har makt. I dag står jussen sentralt i den tekniske utviklingen.

Hva mener du med at teknologi har makt?

– At det for eksempel tas beslutninger som er avgjørende for livene våre basert på algoritmer, AI. Det kan være vedtak fra myndigheter eller diagnoser i helsevesenet. Om ikke altfor lenge vil legen din kunne si: «Jeg anbefaler at vi opererer for å fjerne nyren din. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men datamaskinen sier det ”. Før det må vi ha stilt oss spørsmålet om hvilken rolle folk skal ha i den type beslutninger. Vi kan holde mennesker ansvarlige, men vi kan ikke straffe en algoritme.

Du har skrevet en roman som delvis handler om dette, “11 gram sanning”. Den kom ut i 2014 og handler om en person som prøver å kontrollere hele verden ved å bestemme hvilken informasjon folk får tilgang til. Det føles som et aktuelt tema.

- Ja. Ideen kommer fra tanker om hvor lett det ser ut til å være å manipulere folk. For eksempel ser mennesker ut til å ha en sterk tro på konsensus. I boken har en person kontroll over hvilke svar folk får når de søker på internett. Gjennom det kan han kontrollere meningene deres. Det er basert på at vi mennesker ikke bestemmer hvilken mening vi har før vi har funnet ut hva andre mener, noe vi i dag gjør ved å google og lese på sosiale medier. Det er ganske skremmende.

Følg med på hvordan AI endrer samfunnet

Hvilken utvikling bør jeg som bedriftseier være oppmerksom på?

– Inntil for ikke så veldig lenge siden kunne man følge med på hvilken ny teknologi som kom på markedet og ta det i bruk. I dag er det vanskeligere å identifisere de virkelig store teknologiske endringene, fordi teknologi har blitt en del av stort sett all utvikling. Det er ikke lenger teknologiutviklingen det handler om, men de nye samfunnstrendene som teknologien gir opphav til. Jeg vil gå så langt som å si at tiden for effektivisering ved hjelp av tradisjonelle IT-systemer er forbi. Samtidig åpner AI opp for et samfunn der teknologi kan gjøre mer enn mennesker noen gang har klart å oppnå på egenhånd.

For eksempel?

– For bedrifter er tjenesteutvikling den store trenden, at kundene ønsker å kjøpe sluttresultatet. Sandvik går for eksempel fra å selge bor til å selge hull. Ser vi i stedet på mer ren forskning og utvikling, er forskjellen at vi tidligere baserte innovasjoner på logikk – et menneske utviklet en teori og testet den. I dag kan vi ved hjelp av AI samle inn data, analysere og hente ut kunnskap som vi mennesker ikke har klart å komme frem til på egenhånd.

Mange trenger fortsatt å spørre seg selv hvilken rolle IT spiller i deres virksomhet. Er IT en avdeling som betjener resten av selskapet, eller er IT en drivkraft i utviklingen av selskapet?

La IT utvikle bedriften

Hva betyr den endringen for bedriftene?

– Mange trenger fortsatt å spørre seg selv hvilken rolle IT spiller i deres virksomhet. Er IT en avdeling som betjener resten av selskapet, eller er IT en drivkraft i utviklingen av selskapet?

Er det fortsatt sånn?

– Noen ganger spør folk hvorfor digitaliseringen ikke går fortere, fordi den går saktere enn man kanskje synes den burde. Et av problemene er at det over lang tid har gått så bra for mange bedrifter og organisasjoner. Det har ikke vært behov for drastiske endringer.

Du tenker at tjue år med mer eller mindre høykonjunktur i Sverige – med unntak av finanskrisen i 2008 – har påvirket dette?

– Ja, det som kalles transforming while performing er utrolig vanskelig. Hver gang bedriftsledelsen får gjennom store endringer, for eksempel en endring av forretningsmodellen, utsetter man seg selv, som beslutningstaker, for risiko.

Et samarbeid mellom teknologi og mennesker blir best

Og hvis jeg føler at jeg er en av de bedriftslederne som ikke vet hva jeg bør satse på?

– Se for deg at vi står foran en tjenesteutvikling, og at ditt firma produserer heiser. Du er utrolig god på å produsere heiser. Du har ingeniørkompetanse, mekaniske ferdigheter og fornøyde kunder. Du vet alt dette, men må begynne å selge turene opp og ned. Da må du ha systemer for å overvåke installasjonene dine. Du trenger kompetanse om skytjenester, datainnsamling og analyse, slik at du kan optimalisere systemene dine. Du trenger kompetanse innen cybersikkerhet.

– Jeg tror det er få små og mellomstore bedrifter som kan – eller til og med burde prøve – å skaffe seg all den kompetansen selv. Da er det bedre å investere i gode samarbeid med bedrifter som spesialiserer seg på digitalisering. Men ikke glem at du må ha medarbeiderne med deg, uansett hvilke endringer du gjør.

Han lener seg rolig tilbake.

– Det man ser i mange bedrifter som introduserer automatisering, spesielt AI, er at folk faktisk ikke forsvinner fra de arbeidsplassene. AI er god på enkelte ting, mens folk er gode på andre ting.

– Dette er ser vi for eksempel godt innen diagnostikk i helsevesenet. Når både leger og AI undersøker røntgen, er kvaliteten på diagnosen mye høyere enn om enten AI eller legen gjør jobben. Når man innfører AI-basert digitalisering må man derfor kunne tegne en realistisk fremtid der folk fortsatt føler at de har verdifulle oppgaver, ellers får man automatisk en negativ reaksjon fra ansatte.

Du trenger en plan B mot cyberangrep

Cyberangrep er ikke noe nytt, men har krigen i Ukraina endret noe når det gjelder IT-sikkerhet?

– Det har vært en ønsketenkning i samfunnet at vi har vært beskyttet mot de virkelig alvorlige truslene. Flere trenger å vurdere sin motstandsdyktighet, og hvor raskt man er oppe igjen etter et cyberangrep.

Hvordan forbedrer jeg motstandsdyktigheten min?

– De som gjennomfører et cyberangrep har ikke tilgang til maskinen du kjører systemene dine på. Du kan oppdatere, du kan installere på nytt. Dette betyr at hvis du har vært beskyttet slik at dataene dine ikke blir skadet, kan du umiddelbart gjenerobre territoriet. Men du trenger også en plan B i tilfelle det går skikkelig dårlig.

Hva beskytter plan B mot?

– Bedrifter og organisasjoner bør tenke over hva slags forretningskritiske data de har, og hvor de lagres rent fysisk. Om internettoppkoblingen forstyrres ett sted, kan det være bra å ha dataene dine i flere land.

Hva er den vanligste feilen bedrifter gjør?

– Slurv. Halvparten av alle IT-sikkerhetshendelsene vi ser hadde ikke skjedd om man hadde fulgt Microsofts anbefalinger for oppdatering av mykvare og riktig konfigurasjon.