Arbeidsplass

Velg riktig bærbar datamaskin

Alternativene i bærbare datamaskiner og forskjellige typer hybrider er i dag svært mange. Det kan være vanskelig å vite hvilke modeller som passer for ulike typer brukere, når det er så mye å velge mellom. Med denne veiledningen delt inn i tre deler, ønsker vi å forenkle og finne de riktige løsningene for ulike behov i organisasjonen.

Først går vi gjennom de grunnleggende spørsmålene du bør stille deg før kjøp. Ikke bekymre deg hvis du ikke har nøyaktige svar på dem fra starten. Lenger ned i veiledningen vil vi hjelpe deg med å finne svarene basert på hva datamaskinen skal brukes til. Til slutt vil vi også gå litt dypere inn på datamaskinens ulike komponenter og spesifikasjoner.

Del 1

De grunnleggende spørsmålene

Bruk

Den som ser på det aktuelle utvalget av bærbare bedriftsdatamaskiner, kan raskt konstatere at det finnes datamaskiner i ulike prissegment som ligner hverandre når det gjelder ting som prosessor, minne og harddiskstørrelse. De tekniske spesifikasjonene trenger ikke skille seg så mye fra hverandre til tross for at prisene gjør det. Det man betaler mer for i dag er snarere premiumfunksjoner som lav vekt, finere og mer slitesterke materialer og design, bedre skjerm, touch-funksjonalitet, slanke skjermkanter, lengre batterilevetid, komponenter som er testet grundigere og at datamaskinen har en lengre garantitid.

Selv om man selvfølgelig trenger å vite hvor kraftfull datamaskinen en spesiell type brukere trenger, så er det fremfor alt hvordan og hva datamaskinen skal brukes til, som avgjør valget av maskin. Hvor mye premiefunksjonalitet trenger den spesifikke brukeren?

Budsjett

Selvfølgelig er budsjettet en viktig faktor å ta hensyn til. Hvor mye kan man bruke på bærbare datamaskiner til forskjellige typer brukere? Hva er viktigst å vektlegge for å oppfylle akkurat deres behov? Er det for eksempel verdt å betale ekstra for berøringsskjem eller lettmetallkonsoll?

Et aspekt som kan være viktig er å ta med i beregningen, er at en dyrere premiummaskin ofte kan ha lengre levetid for bedrifter, i og med at den ikke slites like raskt og ofte står seg bedre ytelsesmessig. Dessuten har de også ofte bedre garantitid og servicenivå inkludert i prisen.

Lagring

Et viktig spørsmål å se på, er hvor mye lagring som trengs. Kommer brukeren til å trenge å installere plasskrevende programmer eller lagre store filer lokalt på datamaskinen? Eller lagres det meste i skyen eller sentralt? Når man vurderer hvor stor harddisken skal være, må man heller ikke glemme at operativsystem og annet som brukes for å kjøre og beskytte datamaskinen krever en hel del lagringsplass.

Utseende/mobilitet

Formfaktoren kan være vel så viktig når man skal velge produkt for ulike brukere. Hvor mobil trenger man å være? En gjennomsnittlig bruker har andre behov enn noen som stadig er på farten, og kanskje ikke engang har et fast kontor. For noen brukere kan også selve utseendet og hvilke signaler man gir eksternt, være vesentlig.

I tillegg til maskiner som ser ut og fungerer som vi er vant til at bærbare datamaskiner skal gjøre, finnes i dag en del hybrider av forskjellige slag. Disse kan være egnet for bestemte typer brukere som ønsker å bruke samme enhet som både bærbar datamaskin og nettbrett. På noen 2-i-1-datamaskiner kan skjermen brettes 360 grader eller roteres for å forandre datamaskinen til et nettbrett. Med hybrider som for eksempel Microsoft Surface Pro, tar man i stedet løs skjermen som deretter fungerer selvstendig som nettbrett.

Del 2

Typer av brukere

Forskjellige bærbare datamaskiner (eller hybrider) passer ulike typer brukere. Valget av modell bør som sagt utgå fra hva enheten skal brukes til. Det er derfor du trenger å tenke over hvilke typer brukere som finnes i bedriften.

Den vanlige brukeren

De bærbare datamaskinene har i dag blitt standard i mange bedrifter. Den gjennomsnittlige datamaskinbrukeren tar kanskje med sin bærbare datamaskin hjem et par kvelder i uken og drar på forretningsreise noen ganger i måneden. Den bærbare datamaskinen trenger å være tilstrekkelig lett for å bæres frem og tilbake til jobben og tas med på møter. Den må tåle en del håndtering og ha tilstrekkelig batteritid, men kravene er ikke eksepsjonelle. Jobber man mobilt der det mangler Wi-Fi, trengs også mulighet for oppkobling via 4G.

For denne kategorien brukere finnes et bredt utvalg av produkter. Ofte ser man på relativt fleksible datamaskiner med en skjerm mellom 12,5 og 14 tommer. Selv om batteritiden ikke er like viktig som for den mobile brukeren, så er det fortsatt en viktig ting å ta med i beregningen. Datamaskinen må jo henge med på møter og lignende hele arbeidsdagen.

Den virkelig mobile brukeren

For en bruker som ofte er på reise eller til og med mangler et fast kontor, kreves en ultralett bærbar datamaskin (eller hybrid) som er tilpasset for daglig bruk på farten.

Lang batteritid er viktig, samt mulighet for å koble seg opp hvor som helst via 4G. En god sikkerhetsløsning blir også en svært viktig faktor. Det kan for eksempel handle om et innebygd personvernfilter, innsynsbeskyttelse, sikker innlogging og utnyttelse av skyløsninger for å slippe å lagre sensitiv informasjon lokalt.

Avhengig av hvordan enheten brukes, kan det for mange være bra med berøringsskjermfunksjonalitet og/eller fleksible muligheter for å benytte skjermen til presentasjoner. For noen mobile brukere kan det være praktisk med 2-i-1-enheter eller andre hybrider mellom nettbrett og laptop. Med en slik slipper man å ta med seg både nettbrett og datamaskin.

Brukeren som krever kraft

Her snakker vi om en bruker som arbeider med krevende applikasjoner, for eksempel filmredigering, grafisk design, CAD eller beregninger av ulike typer, samtidig som de må jobbe utenfor kontoret iblant. Disse brukerne trenger bærbare workstation-datamaskiner som gir høyere ytelse og bedre pålitelighet enn en vanlig laptop. Selv Apples mer avanserte bærbare MacBook-datamaskin kan passe for denne typen brukere.

En workstation er helt og holdent bygget på applikasjonen som skal kjøres. Hver eneste komponent og driver er optimalisert for å levere stabil og høy ytelse. Med en bærbar workstation kan brukerne forbli produktive og kreative uansett hvor de sitter og jobber. Samtidig er forskjellen i vekt og utseende mellom en workstation og en vanlig bærbar datamaskin mindre i dag enn det har vært tidligere.

Den representative brukeren

For en del av brukerne er det viktig å formidle riktig inntrykk ved for eksempel møter med kunder og samarbeidspartnere. Her kan premium funksjonalitet være viktig, ikke minst når det gjelder at datamaskinen skal være lett, stilig og laget i solide materialer. Apples bærbare datamaskiner ligger ofte i forkant på mange områder, men alle tradisjonelle PC-produsenter, som Microsoft, har produkter å tilby for dette segmentet.

Del 3

Spesifikasjoner & komponenter

Når man ser på en bærbar datamaskin eller hybrid, finnes det en mengde spesifikasjoner å ta stilling til. For den som ikke er så teknisk bevandret, kan det være vanskelig å forstå hva som for eksempel er en god prosessor for det behovet man har, eller hvor mye RAM-minne som trengs. Nedenfor forsøker vi å forklare mer om de viktigste komponentene og hjelpe deg å forstå hva de ulike spesifikasjonene innebærer.

Prosessor

RAM-minne

Lagring

Grafikkort

Tilkoblinger

Batterilevetid

Skjerm

Formfaktor

Operativsystem

Prosessor

Prosessoren er datamaskinens “hjerne”, og den delen som individuelt påvirker ytelsen mest. Jo raskere prosessor du har, desto raskere gjør den de beregningene som kreves når forskjellige programvarer kjører. Det gjør at programmer både starter raskere og fungerer raskere når de brukes.

Hva er raskt?

Hastigheten i en prosessor måles i klokkefrekvens og skrives ut i enheten gigahertz (GHz). Men dette er ikke hele sannheten. Til å begynne med påvirkes det man får ut av en prosessor også av hvor mange kjerner den har. En prosessor med flere kjerner er bedre enn en med færre. Dessuten er ulike prosessorer også oppbygde på forskjellig måte og har ulike funksjoner som også påvirker hvor rask prosessoren er.

For å få et god pekepinn på hvor rask en prosessor er, skal man å se på klokkefrekvensen og antall kjerner. Ettersom prosessorteknologien hele tiden utvikles i høyt tempo, er det vanskelig å oppgi noen eksakte tall på hva som akkurat nå klassifiseres som raskt eller langsomt. Det du kan gjøre for å få et bilde av dette, er å se på datamaskiner i forskjellige prisklasser.

Ulike prosessortyper

Når det gjelder ulike typer prosessorer og hvordan de skiller seg fra hverandre, så kan man eksemplifisere med Intels tre prosessorserier i3, i5 og i7. Det er mulig å finne i5 og i3 prosessorer som har både samme klokkefrekvens og samme antall kjerner, men prisen og ytelsen er allikevel svært forskjellige. Det avhenger av at en i5 prosessor er mer avansert enn en i3 prosessor og dermed gir andre fordeler.

Skal datamaskinen eller enheten brukes på en ganske vanlig måte, er det sannsynligvis mulig å velge bort topprosessoren i7. Velger man en mer avansert prosessor, kan det på den annen side være mulig å beholde datamaskinen i lengre tid uten at forringet ytelse tvinger fram et skifte når programmene blir mer krevende. Husk også på at det er budsjettprosessorer som ser bra ut når man ser på klokkefrekvensen, men allikevel ikke gir samme hastighet som en mer avansert prosessor.

RAM-minne

RAM-minnet kalles også intern- eller arbeidsminne, og er en av de viktigste delene i en datamaskin. Det er dette minnet som prosessoren arbeider mot når datamaskinen brukes. Avhengig av hvordan datamaskinen skal brukes, kan forskjellen mellom å ha mye eller lite RAM-minne faktisk gjøre større forskjell enn valget av prosessor. Mye RAM er viktig for brukere som bruker mer krevende programmer til for eksempel bilde- og filmbehandling, grafisk formgiving eller CAD-programmer. Den som ofte bruker mange programmer samtidig, er også hjulpet av skikkelig minne.

For bærbare datamaskiner er 8 GB RAM standarden. Det rekker til det meste for de fleste. Hvis man har store krav eller vil bruke datamaskinen til flere brukerområder og i blant kunne kjøre tyngre applikasjoner, skal man satse på 16 eller 32 GB.

Muligheter for å oppgrader

I noen tilfeller kan du forlenge datamaskinens levetiden ved å oppgradere med mer RAM når behovet oppstår. Det gjelder da å holde oversikt over antall lagringsplasser tilgjengelig og hvor mange som er ledige. Vanligvis får du frem disse opplysningene i produktets spesifikasjoner.

Lagring

For bærbare datamaskiner, nettbrett og hybrider brukes nå såkalte SSD-disker (SSD står for Solid State Drive) til lagring. I motsetning til tradisjonelle harddisker er det ingen fysisk plate og bevegelige deler. I stedet brukes en lignende teknologi som i USB-minne og minnekort. Dette gjør lagringsminnet mer kompakt, raskere, roligere og sterkere, noe som igjen betyr at datamaskinen kan starte og jobbe raskere.

Hvor mye trengs?

Hvor mye lagringsplass som trengs i en bærbar datamaskin (eller hybrid), avhenger mye av hvordan den skal brukes og hvordan selskapets system ellers ser ut. Hvis filer lagres og programmer kjøres i private eller offentlige skyer, kreves ikke like mye lagringskapasitet som når brukere trenger å ha data og applikasjoner lokalt.

Ved beregning av hvor mye minne en bruker trenger, gjelder det å ta hensyn til at operativsystemer krever mye plass - en Windows-installasjon kan kreve opptil 40-50 GB. Installering av en Microsoft Office-pakke kan ta ytterligere 10 GB. I tillegg kan det finnes en skjult harddiskpartisjon med kopier av systemfiler for å skape gjenopprettingsfunksjoner. Derfor kan man ikke bare legge til den plassen som brukerens egne filer opptar, og tro at dette er nok.

Grafikkort

I valg av modell er det ofte prosessoren og minnekapasiteten man ser mest på. For enkelte bruksområder er det også viktig hvilket grafikkort den har. For bedrifter handler det først og fremst om spesialiserte brukere som driver med grafisk design, CAD, filmredigering eller lignende. De to aspektene som skal tas hensyn til her, er at grafikkprosessoren må gi tilstrekkelig kraft, og at grafikkortet har nok minne.

Tilkoblinger

På bærbare datamaskiner og hybrider vil man ofte holde nede antall tilkoblinger for at de skal være så lette, tynne og ryddige som mulig. I og med at dagens SSD-er tar mindre plass enn forgjengerne, samtidig som den optiske enheten har blitt pensjonert, har formfaktorene også vært i stand til å komprimeres enda mer enn før, noe som gjør det fristende å fjerne porter og kortspor for å slanke datamaskinen ytterligere. Med gjennombruddet for den universelle USB-C-teknologien blir det dessuten enda vanligere å legge porter og kortlesere på en dockingstasjon eller dongle i stedet for innebygd på datamaskinen.

Til tross for USB-C-teknologien er det likevel mange produkter og eksternt utstyr som må kobles til via eldre USB-teknologi. En mus eller et tastatur trenger nok heller ikke de overføringshastighetene som USB-C tilbyr. Bruker man kamera i jobben kan det også være bra å ha en innebygd kortleser for alltid enkelt å kunne overføre bilder.

Hva kreves på farten?

Her bør man tenke på hvordan det ser ut på arbeidsplassen, og hvilke tilkoblingsmuligheter, USB-porter og annet som trengs når man er på farten - eller for eksempel, jobber hjemmefra. Hvilke porter må brukeren ha på datamaskinen? Selv om man oftest kan koble til trådløst, er en Ethernet-port god å ha hvis man for eksempel havner på et hotellrom uten Wi-Fi. Det kan også være viktig å ha utgang til skjermer som datamaskinen kan koble seg opp til. Her er HDMI en vanlig standard, men det finnes også andre varianter.

I og med at utviklingen akkurat nå går fort og bruken av USB-C sprer seg stadig mer, reduseres også problemet med porter og kortspor. Om ikke annet, så kan det meste løses enkelt ved hjelp av adaptere og dongler av forskjellige slag.

4G, eller ikke 4G?

Et annet spørsmål å ta stilling til, er om brukeren skal kunne koble til internett via mobilnettet med 4G. Det er ikke minst en god idé for å unngå usikre, åpne Wi-Fi-nettverk som utgjør en risiko for angrep. Bærbare datamaskiner kan leveres med et SIM-kort innebygd eller ha et SIM-kortspor, men det kan også løses med en ekstern enhet for mobilnettilkobling. Hvis man har et godt mobilabonnement, kan man også dele Internett-tilkoblingen på smarttelefonen via en USB-port eller Bluetooth.

Batterilevetid

En faktor som kan være svært forskjellig mellom premium- og budsjettprodukter, er batteritiden. Det er derfor viktig å fastslå hvor lenge brukeren kan trenge å bruke datamaskinen på farten. Hvis det bare handler om kortere perioder i for eksempel kontorets møterom, kan det holde med budsjettmaskinens 3-4 timer, men skal man kunne jobbe en hel arbeidsdag uten ledning, bør man se på litt mer avanserte modeller med batteritid på 8-9 timer. Batteritiden kan også påvirkes av datamaskinens skjermstørrelse. Hvor lenge batteriet rekker i virkeligheten, avhenger selvfølgelig også på hvor krevende bruken er.

Skjerm

Ser man spesifikt på skjermen, er det første man skal tenke på i hvilken utstrekning brukeren kommer til å bruke datamaskinen koblet til en ekstern skjerm ved skrivebordet og hvor mye den innebygde skjermen vil bli brukt. Mange modeller kommer også med berøringsskjerm, noe som kan være nyttig for noen brukere, for eksempel under møter.

Mobilitet kontra komfort

Skjermstørrelsen påvirker vekten og batteritiden negativt, men samtidig kan brukere som jobber mye på sin laptop uten ekstern skjerm, synes at det er bedre med en litt større innebygd skjerm. På premium modeller er ofte rammen rundt selve skjermen smalere, noe som maksimerer skjermen innenfor gitt formfaktor. Å arbeide på en mindre premium-datamaskin kan derfor være ganske likt en større budsjett-datamaskin. I praksis er størrelsen på bedriftsdatamaskiner ofte mellom 12 og 15 tommer.

Når det gjelder teknologien bak skjermen, skal de som har spesielle behov for god fargegjengivelse og for å kunne se bildet klart selv fra en bred synsvinkel, satse på en IPS-skjerm. Det gjelder for eksempel kreative brukere som art directors eller fotografer. Skal datamaskinen brukes utendørs, er dessuten lysstyrken en viktig faktor. Billigere datamaskiner har ofte dårligere TN-skjermer. Vil man hindre at utenforstående ser skjermen, finnes det bærbare datamaskiner der skjermen har innebygd personvern som gjør at bare den som sitter rett foran skjermen kan se den tydelig.

Skjermoppløsning etter behov

Et annet viktig aspekt av skjermen er selvfølgelig hvilken oppløsning brukeren trenger. Oppløsningen handler om hvor mange bildepiksler som hjelper til å lage bildet som vises på skjermen. Jo flere piksler i bredde og høyde, desto skarpere bilde og desto mer får plass på skjermen. Det innebærer i sin tur at teksten blir mindre. I dag har Full HD (1920 x 1080 piksler) blitt en standard i de fleste bærbare bedriftsdatamaskiner, selv om det fortsatt finnes modeller med lavere oppløsning å få kjøpt.

Full HD er tilstrekkelig for de fleste brukere, men bærbare datamaskiner med høyere oppløsning kan være nødvendig for brukere som driver med bilde- / filmredigering eller grafisk design. Den som jobber med store Excel-ark kan også ønske å se mye innhold samlet på skjermen. I dette segmentet kan man for eksempel nevne Apples bærbare MacBook-datamaskiner med såkalte Retina-skjermer (2304 x 1440, 2560 x 1600 og 2880 x 1800, avhengig av størrelse). Det finnes også andre bærbare datamaskiner med skjermer som kan håndtere QHD (2560 x 1440), QHD + (3200 x 1800) eller 4K Ultra HD (henholdsvis 3840 x 2560 og 3840 x 2160).

Formfaktor

Det grunnleggende designet for en bærbar datamaskin, med en skjerm som felles opp over tastaturet, har sett mer eller mindre likt ut siden de første bærbare datamaskinene ble lansert. Dagens bærbare datamaskiner er imidlertid blitt slankere og lettere enn før, selv i de lavere prissegmentene. Det som skiller ut premiumproduktene i dag, handler bare marginalt om tykkelse og størrelse og mer om vekt, kvalitet i materialer og komponenter samt ekstra funksjonalitet.

I tillegg til den kjente standardformfaktoren, finnes det i dag også forskjellige typer hybrider mellom bærbare datamaskiner og nettbrett. Mange produsenter tilbyr 2-i-1-maskiner hvor samme enhet både kan fungere som tradisjonell laptop og som nettbrett, ved at skjermen har berøringsfunksjon og på en eller annen måte kan vris rundt for å brukes uten tastatur. Det finnes også hybrider som Microsoft Surface Pro, der det går an å løsne skjermen fra tastaturet og deretter bruke den selvstendig som nettbrett. En hybridløsning kan for eksempel fungere bra for brukere som reiser mye og ønsker å kunne bruke både nettbrett og bærbar datamaskin uten å slepe rundt på to separate enheter.

Operativsystem

For bedriftsbrukeren finnes det (enn så lenge) hovedsakelig to operativsystemer å velge mellom, Microsoft Windows og Apples macOS. Windows er overlegent vanligst i bedriftsverdenen, men Mac brukes mye blant annet i grafiske og andre kreative bransjer. Bedrifter satser oftest på et av de to operativsystemene i sitt klientmiljø. Er man allerede i et Windows-miljø, er det trolig best å fortsette med Windows selv ved nye kjøp, hvis det ikke er slik at man vil bytte ut hele miljøet.

Mens Microsoft leverer sitt operativsystem til mange ulike PC-produsenter, leverer Apple både maskinvare og operativsystem. I dag har Microsoft også utviklet sin egen maskinvare i Surface-serien, som inkluderer både hybrider og vanlige bærbare datamaskiner. Såvel MacBook- som Surface-produktene befinner seg i mellom- til premiumsegmentet, og egner seg derfor best for brukere med spesielle behov og krav. Bærbare PCer med Windows som operativsystem, finnes ellers i alle ulike segmenter og prisklasser. Verdt å merke seg er også at Apple hittil ikke har inkludert berøringsskjermsfunksjonalitet i sine bærbare datamaskiner.

26 oktober 2018

Tagger